Jeg håper det blir lyst og lett å se på. Det blir i alle fall mye hvitt! Det sier ressigøren Jo Strømgren som til våren tar seg en svipptur opp til himmelen. Han tar med seg et "broget" persongalleri som ikke riktig vet hva de skal ta seg til i evighetens lys.
Alle kommer til himmelen - kanskje noen venter å ikke havne der. Men det fins ingen sjef der, sier Strømgren, og det er stor forvirring. Alle slår seg til ro med at det er slik det skal være.
En evighet er lang tid å fylle. Kanskje vi skal spille badmington. Kanskje vi ser hvordan folk har vært - at de ikke har på seg de lange hvite kjortlene vi hører om i tradisjonen.
Selv er ressigøren agnostiker - det vil si han tar ikke stilling til det som kommer etter dette livet for sin egen del. Men kristen kunnskap, - det har han.
Jeg tror jeg skjønner himmelbegrepet, og fordi jeg ville berge en kamerat ut av "Jehovas vinter" abbonerte jeg på bladet Vakttårnet og leste Bibelen i smug.
Felles for alle trosretninger med "himmelen" som endestasjon, er at all logikk opphører. Folk kan nok både male og forestille seg hvordan det blir i himmelen - en slags idealverden. Og det fins mange strenger å spille på.
Gud er nok et lite hakk over oss, så han ser vi ikke. Men det er mye musikk i himmelen, så det blir både basuner og andre blåseinstrumenter - et helt orkester, sier Jo Strømgren.
Lagt tilrette for nett av Helge Helgheim.