Marie Monsen var Kinamisjonær. Hun var en bønnekjempe og kvinneaktivist. 2. juledag kan du møte kvinnen som også var pietist, hardtslående vekkelsespredikant og en ydmyk tjenerskikkelse. Marie Monsen er holdt for å være en av de mest kjente norske misjonærene på verdensplan.
Marie Monsen er kanskje den norske kvinnelige misjonæren som er aller best kjent i inn- og utland.
For hundre år siden dro hun til Kina, og i sin tredje og siste periode ble hun redskapet Gud fikk bruke i den største vekkelsen som gikk over Kina før landet ble stengt for misjon i 1948. Interessen synes å være stadig økende for ungjenta fra Bergen som klarte å kombinere sterk vilje og usedvanlig myndighet med en ekte ydmykhet.
Marie Monsen skrev selv flere bøker om opplevelsene sine, blant annet om reisene, bønnesvarene og ukene som fange hos sjørøvere. Men mye av det hun ikke har skrevet om, kommer fram gjennom brev og material som nå blir offentliggjort. Marie Monsen ble trakassert, anklaget for å stjele en gift manns hjerte. Hun var på mange måter et uregelmessig verv, hun fikk både venner og motstandere. Søm bønnekjempe og kvinneaktivist ble hun et forbide for tusener.
Olav Golf er fra Ombo i Ryfylke og har vært høgskolelektor ved Stavanger lærerhøgskole og leder for den faglige avdelingen i Lærerutdanningsrådet. Han har skrevet bøker om haugianisme og folkeopplysning, Elling Eielsen, den haugianske kvinnebevegelsen og utvandringshistorien til Amerika. Han tok graden dr. philos ved Universitetet i Oslo i 1995.
Marie Monsen var ute som arbeider for Kinamisjonsforbundet (nå: Norsk Luthersk Misjonssamband) i tre perioder fra 1901, og var blant de mest sentrale lederne i den store vekkelsen som gikk over Kina fra 1927 til 1932. Som vekkerrøst og bønnekjempe har hun vært en viktig inspirasjonskilde og forbilde for tusener av kristne i inn- og utland.
En av dem som tidlig lærte Marie Monsen å kjenne, var Margret Gil (til venstre). Hun var misjonærbarn på det feltet Marie Monsen kom til. Mange andre har også lært henne å kjenne, ikke minst gjennom de mange bøkene hun skrev om opplevelsene fra misjonsmarken og om bønnens makt. Bøker som stadig kommer i nye opplag, sist i 1998.
Men da hun levde var Marie Monsen er svært omstridt person: Hun hadde ikke bare et radikalt kvinnesyn, hun var også svært karismatisk, og hun var for voksendåp. Alt ting som gjorde det vanskelig for henne i lutherske misjonskretser.
Samtidig var hun elsket av fotfolket i misjonen, forteller historikeren Olav Golf, som har skrevet biografien om Marie.
– Marie Monsen hadde dessuten en spesiell framtoning. Hun hadde en kolossal vilje og var autoritær. Derfor kunne hun nok være vanskelig å leve tett innpå. Men samtidig hadde hun en enorm utstråling, og beskrives som veldig ydmyk, sier Golf, som selv møtte Monsen i unge år.
– Fordi vi var litt i slekt fikk jeg møte henne på Nestun utenfor Bergen da jeg var 20 år. Det var utrolig. Hun hadde en utstråling jeg aldri glemmer, forteller han.
Misjonskvinnene fikk innflytelse
– Marie Monsen hadde helt sikkert likt å være til stede på årets generalforsamling i Misjonssambandet. Men selv om hun ikke fikk oppleve at misjonskvinnene endelig fikk innflytelse, så satte hun i gang en prosess som ledet dit, sier historiker Olaf Golf (til høyre). I boka om henne får vi for første gang den fullstendige livsfortellingen om bergensjenta som ble en av viktigste kvinnene i norsk misjonshistorie.
Gjennom brev og dokumenter som nå er blitt tilgjengelige, får vi innblikk i hittil ukjente deler av Marie Monsens liv. Blant annet kommer det fram nytt stoff om hvordan hun hele sitt liv kjempet for at kvinnene skulle få større rettigheter i kirke- og misjonsliv.
Radikal haugianer
Det var på grunn av kvinneaktivisten Marie Monsen, at Golf ville skrive biografien.
– Jeg hadde akkurat fullført en bok om den haugianske kvinnebevegelsen og var på jakt etter en representant for videreføringen av den. Det ble
Marie Monsen. I henne fant jeg en person som førte det opprinnelige haugianske kvinnesynet videre i norsk kristenliv, sier han.
Ifølge Golf fikk Marie Monsen kvinnesynet med seg i bagasjen fra sin mor, som var haugianer. Dette ble forsterket da hun tok lærerutdanning. Det radikale kvinnesynet markerte hun allerede da hun reiste til Kina for første gang i 1900. Under hele misjonærtiden var kvinnenes plass i samfunnet en hovedsak for henne. Hun brant for kvinnefrigjøring, og ville ha de kinesiske kvinnene ut av hjemmet.
– Marie Monsen engasjerte seg tidlig i å bedre vilkårene for kvinnene i Kina Hun ville få kineserkvinnene ut av hjemmet fordi de ble underkuet av mannssamfunnet. Hun ønske at de skulle engasjere seg mer utenfor familien, derfor holdt hun kurs for kvinnene, sier Golf.
– Det var tungt for henne at hun ikke fikk innflytelse på arbeidet hun selv drev i Kina. Hun jobbet for mer likestilling i Kinamisjonen hele livet, og gikk i front for kvinnelig stemmerett på flere generalforsamlinger. Men hun lyktes ikke så lenge hun levde.
Ikke alle likte Marie Monsens likestillingsarbeid og den sterke posisjonen hun fikk hos misjonsfolket. I biografien kommer det fram at Marie Monsen var den direkte årsaken til at professor Sigurd Odland i 1923 gikk av som lærer på Fjellhaug misjonsskole. Odland hadde tidligere forlatt Menighetsfakultetet i protest fordi det gikk inn for at kvinner skulle få lov til å tale i kirken. Han søkte da tilflukt på Fjellhaug.
– I Kinamisjonsforbundett var det vanlig at kvinnelige misjonærer fikk tale på misjonsmøtene. Odland aksepterte dette, men han fikk nok da han så at hovedstyret hadde satt opp Marie Monsen som taler ved siden av seg selv på et sommerkurs på Fjellhaug i 1923. Da sa han opp lærerstillingen umiddelbart, forklarer Golf.
Olav Golf er forberedt på at vektleggingen av Marie Monsen som kvinneaktivist kan skape harme hos enkelte.
– De som har villet bagatellisere hennes rolle som kvinnerettsforkjemper har ofte vist til at hun som gammel ikke engasjerte seg i kvinnesaken, men først og fremst var et bønnens menneske. Men det er jo ikke så rart. Hun hadde ikke lenger energi til så mye annet. Jeg mener at kvinneaktivisten Marie Monsen ikke kan bortforklares, sier han.
– Likevel er det ingen tvil om at det var bønnen og vekkelsen som var viktigst for Marie Monsen. Hun ville først og fremst være en vekkerrøst, sier forfatter Olav Golf.
Marie Monsen ble født i 1878 på Sandviken utenfor Bergen. Her vokste hun opp i et hjem som stadig huset predikanter. Hun ble utdannet lærer i Bergen, og opplevde å bli kalt til å være misjonær i Kina. Det resulterte i 30 år som pionermisjonær i Kina. Hele livet var hun overbevist om at hun skulle få være Guds redskap i en stor vekkelse.
I sin siste periode i Kina fikk hun oppleve nettopp det: Fra 1927 til 1932 var hun en viktig lederskikkelse i den største vekkelsen som noen gang har vært i Kina. Det gjorde henne til en internasjonalt kjent karismatisk lederskikkelse.
Hun ble gammel på Nesttun utenfor Bergen, hvor hun skrev flere bøker om opplevelsene sine fra misjonsmarken. Bøkene er blitt bestselgere, og handler mest om bønn og undere. Hun døde i 1962.
Marie Monsen var både omstridt og omfavnet. Hun var svært populær hos misjonsfolket samtidig som hun hadde synspunkter som ble møtt med skepsis. Motstanden toppet seg da hun tok gjendåp etter å ha sluttet som misjonær i 1935. Etter det fikk hun ikke mange oppdrag fra arbeidsgiveren Norsk Luthersk Misjonssamband.
De siste årene har det vært økende interesse for Marie Monsen.
Lagt tilrette for nett av Helge Helgheim.