Da blir det lettere for deg som en opplyst pasient å gjøre et valg, basert på det du tror på og på det som føles mest rett for deg.
Kiropraktor
En kiropraktor behandler først og fremst via manipulering, eller «knekking». Foto: Scanpix
Kiropraktorens oppgave er å få deg tilbake i normal funksjon så fort som mulig. Gjennom behandling skal du få normalisert kroppens leddfunksjon og nervesystemet igjen.
En kiropraktor behandler først og fremst via manipulering, eller «knekking». Selve grepet utføres raskt, med så liten kraft som mulig og er ikke smertefullt. Dette har en rekke virkninger som normaliserer leddbevegelsen, samt reduserer smerte og muskelspenninger.
Kiropraktoren behandler også muskulaturen i problemområdet med hjelp av en innstillbar spesialbenk, med tøyning, triggerpunkter, massasje og styrkeøvelser.
En annen viktig del av kiropraktorens behandlingsopplegg er å lære pasienten til å ta vare på egen kropp og til å mestre og forebygge egne plager. Kiropraktoren gir for eksempel forslag til hjemmeøvelser, fysisk aktivitet og arbeidsstilling.
Antall kiropraktorbehandlinger du trenger kommer an på diagnosen. Ved akutte ryggplager er det vanlig med 2-4 behandlinger. Ved lettere plager, som dataplager, trengs ofte noen flere behandlinger.
En kiropraktor har en 5-6 år lang utdannelse, etterfulgt av et turnus år. De har helsetilsynets godkjennelse til å praktisere.
En kiropraktor behandler: lavryggsmerter, isjias, bekkenrelaterte plager, hoftesmerter, skulderbladsmerter, brystsmerter, nakkesmerter, hodepine, kjevesmerter, øresus, svimmelhet, senebetennelser, musearm, ankel- og knesmerter, og spedbarnskolikk.
Fysioterapeuten bruker ulike behandlingsformer som øvelser, aktiv trening og massasje. Foto: Scanpix
Fysioterapeuter
Fysioterapeuter jobber mot kroppslige og psykiske plager samt tilrettelegging av menneskets livs- og arbeidsbetingelser.
Behandlingen baserer seg på funnene gjort under diagnostiseringen. Tiltak omfatter blant annet veiledning om hvordan du kan lindre smerte, bevege deg for å unngå smerte og innrette deg best mulig i dagliglivet. Fysioterapeuten bruker også ulike behandlingsformer som øvelser, aktiv trening og massasje.
Antall behandlinger avhenger av diagnosen som er blitt stilt.
Fysioterapeututdannelsen er på tre år, etterfulgt av et turnus år. Fysioterapeuter er offentlig godkjent helsepersonell.
Fysioterapeuter behandler: nakkeplager, kneplager, belastningslidelser, isjias, ryggplager, sene- og muskelbetennelser, bekkenløsning, ankel- og fotplager, idrettsskader, hodepine, postoperativ behandling og armsmerter.
Mensendieckfysioterapi jobber med det samme som fysioterapeuter, men behandlingen er mer pedagogisk orientert, og du vil jobbe mer i grupper.
Mensendieck er en fysioterapiform utført av fysioterapeuter utdannet med mensendieckutdanning, som også er treårig.
Osteopater
Osteopati tar sikte på å oppdage og avhjelpe funksjonsfeil i form av nedsatt eller låst leddbevegelighet, spenninger i muskler og bindevevsnettverket samt sirkulasjonsforstyrrelser.
En osteopat undersøker og behandler hele den menneskelige organismen, og ikke bare deler av kroppen. Behandlingen stimulerer kroppen til å gjenvinne sine normale funksjoner og dermed blir den i bedre stand til å lege seg selv. Behandleren bruker hendene sine (manuelle teknikker) til å normalisere bevegeligheten i kroppens ulike vev.
Etter en behandling er det normalt at kroppen reagerer. Du kan oppleve en lett smerteøkning, trøtthet, varme eller kribling i kroppen. Dette er positivt og er tegn på at kroppen responderer på behandlingen.
Gjennomsnittlig trenger en pasient 4-8 osteopatbehandlinger.
Opptakskrav er basiskompetanse i medisinske fag tilsvarende grunnutdanning i fysioterapi. Studiet er på over fem år.
Når det gjelder offentlig godkjenning av osteopati så er behandlingsprosessen oppe hos myndighetene nå.
En osteopat behandler: astma, bekkenløsning, bihulebetennelse, fordøyelsesplager, hodepine, idrettskader, isjias, lite energi, lumbago, menstruasjonsplager, migrene, musearm, nakkesmerter, prolaps, småbarnskolikk og stive ledd/muskler.
Akupunktur
Akupunktur er en tusen år gammel behandlingsform fra Østen. Tynne nåler stikkes i bestemte punkter på kroppen og påvirker kroppens evne til å helbrede seg selv. I akupunkturen har man det helhetlige synet av at kropp og sjel er et integrert system som ikke kan sees på uavhengig av hverandre, men som påvirker hverandre.
Ved akupunktur stikkes nåler i bestemte punkter på kroppen som påvirker kroppens evne til å helbrede seg selv.
Behandlingen foregår ved å stikke tynne akupunkturnåler, med en diameter på 0,2 – 0,3 millimeter, inn til riktig behandlingsdybde. Her blir de stående i rundt 20 – 45 minutter. Behandleren bruker 3-15 nåler ved hver behandling. De fleste kjenner kun et lite stikk idet nålen settes inn.
Antall behandlinger kan variere fra 2 til 6 ved akutte plager og mer enn 10 ved kroniske plager.
Norsk Forening for Klassisk Akupunktur (NFKA) ønsker at det skal stilles krav til en femårig fulltidsutdannelse på høyskolenivå. Det vil si at det bør kreves vekttall fra grunnmedisinsk utdannelse og vekttall fra akupunkturfaglig utdannelse. Men i Norge er det flere skoler som tilbyr en 2-3-årig deltidsutdannelse i akupunktur. Flere av disse skolene stiller ikke krav til medisinske grunnkunnskaper før opptak. Dermed foregår det utdanning av "akupunktører" som er meget mangelfull og med til dels manglende medisinsk bakgrunn.
I Norge finnes det i dag ingen offentlig godkjennelse på utdannelser i tradisjonell kinesisk medisin. Den eneste godkjenning man kan få er gjennom organisasjoner.
Akupunktører behandler: hodepine, migrene, kolikk, tretthet, muskel- og skjelettlidelser, nedsatt immunforsvar, helvetesild, luftveislidelser (allergi, astma, bihulebetennelse), fordøyelsesproblemer, emosjonelle lidelser (angst, uro, irritasjon, søvnproblemer), urinveislidelser og gynekologiske lidelser. Du kan også bli behandlet for udefinerbare sykdommer som uro, irritasjon, slapphet og anspenthet.
Behandlingsmetodene til en naprapat består av teknikker hentet fra fysioterapi, kiropraktikk og osteopati, samt massasjeterapeuter. Her har pasienten blitt behandlet med kopper på ryggen. Foto: Scanpix
Naprapater
Naprapati er utviklet fra kiropraktikken og betyr å korrigere årsak til smerte, og er en manuell behandling av muskel og leddplager. Behandlingen tar sikte på å normalisere feil i bevegelsesapparatet.
Behandlingsmetodene består av teknikker hentet fra fysioterapi og kiropraktikk, men også teknikker brukt av osteopater og massasjeterapeuter. Naprapaten ser på kroppen som en funksjonell helhet, og behandler dermed ikke ledd og muskler enkeltvis.
Behandlingen varierer mye, avhengig av smertens karakter, årsak og lokalisering. Behandlingen er basert på anerkjente behandlingsmetoder som manipulasjon (spesifikke grep utføres med høy hastighet), mobilisering (et alternativ til manipulasjon hvor grepet gjøres i en langsom bevegelse), triggerpunktsbehandling, muskeltøyning, massasje, elektroterapi, rehabilitering og trening.
En behandlingsserie hos en naprapat er som regel på tre til syv behandlinger.
En naprapat har en 4-årig utdannelse. Naprapati er i dag klassifisert som alternativ medisin. Det jobbes med en autorisasjon hos helsedepartementet.
Naprapaten behandler: vonde rygger og nakker, hodepine, idrettsskader, kroniske muskel-, sene- og skjelettplager.
