Hopp til innhold

Den perfekte plen

Mange drømmer om det grønne teppet i hagen. Her er rådene som hjelper.

Plen

GRØNN GLEDE: Plenen til Mette Stensholt Schau var ikke pen etter at snøen smletet. Nå er det midt på sommeren og gresset har kommet tilbake.

Foto: Petter Melsom / NRK

Plenen vil ha sol, den vil ha luft og den vil ha næring og vann. Fikser du det, fikser den resten.

Isbrann i plenen

ISBRANN: Når snøen forsvinner kan plenen fort få døde flekker der hvor det har vært mye aktivitet oppå snøen.

Foto: Petter Melsom / NRK
Plen

IKKE FOR KORT: La plenen få beholde litt av luggen. Snauklipper du plenen tørker den fortere ut.

Foto: Petter Melsom / NRK

Klipp riktig

Det er bedre å klippe plenen ofte og litt, enn mye og sjelden.

– Mange klipper plenen for kort når de først er i gang. Still opp høyden på gressklipperen. Det skal ikke bli brunt dagen etter at du var ute og klippet, sier programleder for NRKs Grønn glede, Mette Stensholt Schau.

4 cm bør den få beholde i luggen. Klipper du ofte kan du la avklippet ligge. Det tilfører næring til plenen og hjelper den å holde på fuktigheten.

Skvalderkål og løvetann

Hvor mye vi tåler av andre vekster i plenen er individuelt. For noen er det ikke perfekt før alt er jevnt grønt, uten løvetann og andre ting som blomstrer i plenen. Andre sår med vilje inn kløver og tusenfryd for å få blomster i gresset.

– En skikkelig runde med en løvetannstikker på forsommeren, så er mye gjort. Ta dem før de har satt frø, anbefaler Mette.

Så kan du vedlikeholde når det dukker opp en og annen i løpet av sommeren. Har du nakne flekker etter å ha fjernet mange ugressplanter, så kan det være lurt å drysse en liten klype med gressfrø i hullet. Så tetter du igjen jevnt og trutt.

Heller gjødsel enn kalk

Så er det på med gjødsel. Vanlig hagegjødsel som innholder litt av både det ene og det andre er god mat for gresset på våren. Gjødslingen kan med fordel gjentas hver måned gjennom sommeren.

– Mange kalker for å bli kvitt mosen, men det er like effektivt å gjødsle for folk flest. Jorda er ikke så sur nå som på 70-tallet, sier Stensholt Schau.

Isbrann gir flekker i plenen

Når snøen smelter er det tid for å begynne plenstellet. Først må bakken få tørke opp, så tar du fram riva. En god jernrive-omgang fjerner gammelt gress, rufser til det øverste jordlaget og fjerner mose. (Ikke være så røff at du river opp gresset med røttene).

Noen opplever at de har store flekker med helt død plen når snøen forsvinner. Det er skyldes ofte isbrann. Det vil si at is har lagt seg på plenen, gjerne der det har stått vann eller der det har blitt gått over plenen i løpet av vinteren.

– Jeg hadde en brun sti over min plen da våren kom. Det er snarveien til garasjen og der hadde jeg måket vekk snøen i vinter og smeltevann frøs rett på gresset. Det var ikke et vakkert syn, forteller Mette.

– Det var fram med jernriva, litt røff raking, litt toppdressing med jord og på med nye gressfrø. Nå er det midt på sommeren og gresset har kommet tilbake og stien er usynlig.

Helt håpløst?

Rykk fram til start! Noen ganger må man begynne forfra. Når grunnarbeidet er dårlig, slik at det stadig synker i plenen og det dannes groper der det blir stående vann og du snubler i irriterende hull.

Når hele plenen bare er skvallerkål, løvetann, hundekjeks og annet som vokser stort og fort, ja, da kan det være like greit å begynne på nytt. Fjern den ugressbefengte jorda, legg på nytt, sørg for å tromle og jevne underlaget og så kan du enten kjøpe ferdigplen på rull eller så en ny plen. Eller la være å ha plen.

Hager trenger ikke plen

– Man må ikke ha plen for å ha en fin hage. I små hager kan et gulv av stein eller tre være like fint som plen. I store hager kan et blomsterbed i stor størrelse dekke over et område av plenen som ikke er så pen, så beholder du de delene som er vellykket, foreslår Mette.

Er det skrinn jord eller mye skyggen kan kampen for en flott plen være for tøff og da må man tenke alternativt.

Plen på rull

PLEN PÅ RULL: Det er enkelt å få ny plen.

Foto: Petter Melsom / NRK

Gressklipper

BEDRE JORD: Oppklippet gress kan bidra tilå forbedre jordsmonnet om det får ligge på plenen.

Foto: Anne Linn Ensby/NRK

Høststell

Hageiveren er alltid størst på våren. Men det blir en lettere vår hvis du forbereder deg allerede på høsten. Trapp ned på gjødslingen etter september. Det finnes også spesiell høstgjødsel som du kan gå over til. Når det er tid for å rake løv, så passer du på at du får gitt plenen en siste klipp. Langt dødt gress på våren er ikke vakkert og det gjør rakingen tyngre når det nye gresset skal få luft.

– Den siste klippen kan være lengre i luggen enn resten av sommeren. La plenen beholde 5-6 cm før snøen legger seg igjen. Dessuten er oppklippet gress og løv en fin forbedring av jordsmonnet, sier Mette Stensholt Schau.

– Meitemarken kommer faktisk opp og henter små biter av plantematriale med seg ned i bakken. Den er en nyttig hjelper som du godt kan fore litt.

Finn planter og les mer om hage på NRK.no/hage

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)