Torunn og Maja har hoppet på ny tv-trend

– Her i huset har vi ikke sett på vanlig tv på mange år.

Torunn Grønbekk og datteren Maja får tv-behovet dekket gjennom ulike strømmetjenester

Torunn Grønbekk (29) og datteren Maja (5) har for lengst kuttet ut de vanlige tv-kanalene. Nå får de dekket tv-behovet gjennom streamingtjenester som Netflix, NRKs nett-tv og HBO Nordic. I den korte videoen over ser du hvor flink Maja er med nettbrettet. (Foto/redigering: Tobias Sakrisvold Martinsen/NRK)

– Vi har ikke tv. Eller jo, vi har tv, men vi bruker ikke tv-signalene, så vi ser ikke på den slik som folk er vant med, sier Torunn Grønbekk (29) til NRK.no.

For oss er det viktig å velge hva vi vil se på, når vi har lyst til å se på det.

Torunn Grønbekk

Hun og resten av Jessheim-familien er lei av konseptet med å sette på tv-en og se på det som er på. De ønsker å velge sin tv-hverdag selv, uavhengig av kanalenes sendeplan.

– For oss er det viktig å velge hva vi vil se på, når vi har lyst til å se på det. Vi synes også det er viktig å ha et litt reflektert forhold til hva vi bruker tiden på når vi først setter oss ned og ser på tv, forklarer Torunn.

Velger program med omhu

Familiens tv-hverdag består derfor av å velge mellom innhold fra ulike strømmetjenester. Tv-en er ikke forsvunnet fra hjemmet, bare signalene.

– For å dekke tv-behovet vårt har vi Netflix og HBO Nordic. Vi bruker NRK gjennom appen på Ipad, og strømmer programmene via Apple TV til flatskjermen. Ellers kan vi også leie film, det kan vi for eksempel gjøre på Apples tv-boks. Mer tv enn det trenger vi ikke, sier tobarnsmoren.

Ved å velge hva de vil se på, unngår familien det de misliker aller mest med tradisjonell tv-titting:

– Vi slipper å bare sette på tv-en og la den surre, og gå og gå. I stedet ser vi på ett program, og når det er ferdig, slår vi av, eller gjør et aktivt valg av et annet program vi har lyst til å se på.

Tv på vikende front

Familien Grønbekk er nok ikke alene om å legge de tradisjonelle tv-vanene bak seg.

Aslak Borgersrud
Foto: Kim Jansson / NRK

For ti år siden var alle hjemme og så på «Friends» på tirsdagskvelden. Det var tradisjon, og alle snakket om det dagen derpå. Det er nok mye mindre av det i dag, og om ti år kommer det til å være få som samles hver tirsdag for å se på samme program.

Aslak Borgersrud
– Ideen om å ha en stor skjerm vi samler oss rundt i stuen, er det nok mange som kommer til å holde på. Derfor kommer ikke tv-en til å dø – men jeg tror den er på vikende front.

Det sier Aslak Borgersrud. De fleste kjenner han nok fra Gatas Parlament, men i dag er han redaktør i Computerworld, og holder foredrag om nye medievaner.

I likhet med Jessheim-gjengen, har Aslak og familien droppet tv-signalene.

– Hjemme hos meg har vi fortsatt den store skjermen, men vi bruker den ikke så mye. Ungene bruker den til å spille tv-spill, og det gjør jeg også en gang iblant. De felles samlingsstundene, der hele familien samles foran tv-en, eksisterer nesten ikke lenger hos oss, sier Aslak.

Fra «flater» til «feeds»

Aslak bruker uttrykkene «flater» og «feeds» for å beskrive forskjellen mellom tradisjonell tv-titting og den nye måten å tenke tv på.

Flatene er det tv-kanalene som styrer, ved at de setter opp sine programmer på bestemte tidspunkt. Slike flater legger opp til at seerne skal se på programmene på angitte tidspunkt. Riktignok gjør opptaksbokser (PVR) at man ikke trenger følge disse til punkt og prikke, men likevel er man i en viss grad bundet til det kanalene velger å vise.

– For ti år siden var alle hjemme og så på «Friends» på tirsdagskvelden. Det var tradisjon, og alle snakket om det dagen derpå. Det er nok mye mindre av det i dag, og om ti år kommer det til å være få som samles hver tirsdag for å se på samme program, sier Computerworld-redaktøren.

Feeds, eller strømmer, åpner opp muligheten for at tv-seerne kan plukke selv hva de ønsker å se på. Aslak tror at denne måten å velge programmer på, gjør tv-seerne mer kvalitetsbevisste.

– Jeg er ikke så glad i sånn «24/7»-tv. Jeg liker ikke ideen om at jeg bare skal sette på ett eller annet. Jeg vil ikke se det som til enhver tid måtte være på. Jeg tror vi i mye større grad kommer til å gå fra den holdningen med at «jeg er lat, og bare setter på noe», til det å sette på noe fordi venner eller andre anbefaler det. Det gjør at folk ser mer kvalitet på tv.

Ipad

HBO Nordic er en «feed», der brukerne kan velge mellom en rekke filmer og serier. Tjenesten er ikke på langt nær så populær som sin største konkurrent, Netflix, ifølge en undersøkelse fra TNS Gallup.

Foto: Kim Jansson / NRK

Femåringen er nettbrett-ekspert

I Torunn Grønbekks familie takler femåringen Maja tv-hverdagen med glans. Hun er oppvokst og vant med at hun får bestemme hva hun vil se på selv.

– Vi klarte aldri helt å forklare henne konseptet om at man må se på noe til spesielle tidspunkter. Det er aldri noe hun har måttet forholde seg til, sier Torunn. Til sammenlikning husker hun hvordan hun selv var bundet til barne-tv klokken seks da hun vokste opp.

– Da bare måtte vi inn og se på tv, uansett hva vi holdt på med. For Maja er barne-tv så tilgjengelig at hun noen ganger glemmer at det eksisterer. Etter et par dager kommer hun på at hun vil se på noe, og da spør hun om hun får lov. Eller, hvis hun er snikete, henter hun nettbrettet selv og setter på det hun har lyst til å se på.

Og teknologien takler femåringen med glans. Moren forteller at hun fint klarer å finne sine favorittprogram på Netflix-kontoen sin. De forskjellige appene navigerer hun med største selvfølge. Har hun lyst til å se programmet på den store skjermen i huset, vet hun hva hun skal trykke på for å strømme innholdet fra nettbrettet til tv-en.

– Men jeg liker best å se på iPaden, for da kan jeg velge selv hva jeg skal se på, sier den teknologisk oppdaterte femåringen.

Maja Grønbekk
Foto: Kim Jansson / NRK

Brukervennlighet trumfer

Strømmetjenestene har etablert seg i norske hjem på oppsiktsvekkende kort tid. Netflix ble tilgjengelig på det norske markedet i oktober 2012, og på litt over et år har den amerikanske strømmetjenesten klart å kapre til seg rundt 360.000 norske abonnenter. Det tilsvarer rundt 16 prosent av husholdningene i Norge, ifølge tall fra TNS Gallup.

Dette til tross for at alt ikke har gått på skinner fra dag én for strømmegiganten. Rett etter lansering gikk norske Forbrukerrådet ut og slaktet brukervilkårene. Utvalget av innhold fikk også mye kritikk i begynnelsen. NRK Betas teknologiekspert Eirik Solheim sammenliknet Netflix med en videobutikk uten det nyeste og feteste i hyllene.

Men én ting er ekspertene enige om: Strømmetjenestene, og særskilt Netflix, er suverene på brukervennlighet.

– Og at det er lett å bruke tjenesten trumfer det meste, sier Computerworld-redaktøren Aslak Borgersrud.

Ifølge ham er brukervennlighet så viktig, at kvaliteten kommer i annen rekke. Aslak viser til at etter hvert som musikk, bøker, film og tv har blitt digitalisert, har produktene blitt mer praktiske å bruke, mens kvaliteten i overgangen har tapt seg noe.

– I musikkverdenen, med overgangen mellom cd-ene og mp3, fikk vi dårligere lydkvalitet, men det var så mye mer praktisk at vi aksepterte det. Og da musikkstrømmingen kom, fikk vi enda dårligere lydkvalitet, men det ble så mye lettere å bruke. Da vi begynte å se tv på nettet, for eksempel gjennom Youtube, var kvaliteten så åpenbart mye dårligere enn det vi hadde sett tidligere. Men vi aksepterte det også, sier medieeksperten.

Apple TV

Enkelt og greit. Mange bruker tv-boksen fra Apple til å strømme innhold til tv-en, leie filmer eller se på Netflix.

Foto: Kim Jansson / NRK

Samles om de store begivenhetene

Av og til er det litt slitsomt å velge, noen ganger kjenner jeg den samme følelsen som sikkert andre har når de bare setter på tv-en.

Torunn Grønbekk

Mediesynseren spår en fin fremtid for strømmetjenestene, der konseptet med flater vil få tøff konkurranse. Han har likevel fortsatt tro på at enkelte begivenheter vil få familien og folket til å samles rundt én og samme skjerm.

– Jeg tror vi fortsatt kommer til å samles rundt de store direktebegivenhetene, som fotball og andre sportsarrangementer. Blir det OL i Oslo i 2022, kommer vi helt sikkert til å samles rundt skjermen for å se på. Men jeg tviler på at vi kommer til å gjøre det for å se på Game of Thrones sesong sju.

«Hvor er Dagsrevyen?»

Hjemme hos familien Grønbekk er det lite trolig at tradisjonell tv-titting kommer tilbake. Men det er ikke alle som er like fornøyde med de moderne medievanene.

– Egentlig går det fint å ha en slik type løsning, men av og til, som for eksempel når farmor sitter barnevakt, er det ikke så enkelt å finne frem, sier Torunn, før farmor Lis Anderson legger til:

– Jeg passer jo barna rett som det er, og om kvelden når de har lagt seg har jeg jo lyst til å se nyhetene da. Men det er ikke så lett å finne frem. Det er jo flere fjernkontroller, og så må jeg jo lete meg frem til hvilke knapper og skjermer jeg skal trykke på. Men jeg finner som regel nyhetene til slutt, smiler farmor.

Jeg liker best å se på iPaden, for da kan jeg velge selv hva jeg skal se på.

Maja Grønbekk-Stamnes (5)
Torunn og Maja

Maja vet godt hvordan hun finner frem på iPaden. Her viser femåringen frem et av sine favorittprogrammer, Elleville Elfrid.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.