I dagens debatt tar representanter også innenfor de muslimske innvandrermiljøene stadig vekk utgangspunkt i det som vi med et felles begrep kalle samvittighet. Det er samvittingheten som er med og veileder oss når vi skal ta ulike etiske standpunkter.
Det sier Oddbjørn Leirvik - han er forsker og prosjektleder for Interreligiøse Studier ved Universitetet i Oslo. Han sier samvittigheten er det normsett vi har inni oss og som gjør at vi kan gjøre oss egne meninger og oppfatninger av omverdenen.
Det er en "instans" inni oss som gir oss beskjed om hva som er rett og galt eller godt og vondt. Det er den moralske dømmekraften vi måtte ha uten at vi blir fortalt hva vi skal mene.
Vi har nok en medfødt evne til å kunne bli moralsk selvstendige. Men den må vokse fram i oss - i samvær med andre. Ordet samvittighet handler om å vite noe sammen med andre. Det er i spenningsfeltet mellom å vite noe selv og det å vite noe sammen med andre.
Her fins det ingen generelle retningslinjer. Til sjuende og sist er vi er alene om finne "veien". Den dårlige samittingheten er også evnen til å kjenne ansvar for andre. Vi bør kjenne et stikk i oss når vi svikter andre, sier Leirvik.
Vi skal både være tro mot oss selv og mot andre. Det handler om vårt forhold til oss selv og om vårt forhold til andre i videste forstand, sier han.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.