– Vi har alltid ledd av retningssansen vår. Vi er de to blonde som aldri finner fram, ler Susanna og Jenny Andreudottir. De to tvillingene er flinke i språk og har veldig god hukommelse, men sliter med retningssans og tall.
– Høyre og venstre er helt umulig. Det samme med vertikalt, horisontalt, nord, sør, øst og vest. Kart kan vi bare glemme, sier de to, som har hatt det sånn så lenge de kan huske. Det var først da de ble voksne at de skjønte at de ikke bare var vimsete.
– Da jeg studerte strøk jeg alltid på mattedelen i sosialøkonomi. En kompis av mannen min spurte om jeg kunne være «matteblind», sier Susanna.
- Se om legene klarer å gjette diagnosen:
Det stemte. Begge tvillingene tok en test som viste at de har dyskalkuli.
SE VIDEO: Hva er dyskalkuli? Få en kort innføring.
Ikke matteangst
Å streve med bokstaver, altså dysleksi, er relativt kjent. Dyskalkuli, at du strever med tall, er trolig underdiagnostisert.
Elever med dyskalkuli er ofte flinke i andre fag, men sliter med matte, sier Caroline Solem. Hun er generalsekretær i Dysleksi Norge.
Foto: Dysleksi Norge– Dyskalkuli er ikke pensum på lærerskolen. Derfor opplever vi at det er lite kunnskap om det i skolen. Det snakkes mye om matteangst og dårlige mattekunnskaper, men dyskalkuli er noe annet, sier Caroline Solem. Hun er generalsekretær i .
– Elever med dyskalkuli sliter fryktelig med matte, men er ofte flinke i andre fag. Det er vanskelig å forklare hvorfor de ikke får til matematikken, sier Solem.
- Ta testen:
Tegn på dyskalkuli
Solem trekker fram flere kjennetegn på dyskalkuli.
- Avvik mellom ferdigheter i matte og ferdigheter i andre skriftlige fag.
- Problemer med tallforståelse og grunnleggende regning. Pluss, minus, ganging og deling er vanskelig. Ofte stopper utviklingen i matte opp i 3.-4.-klasse.
- Problemer med å lære seg klokka. Mengde, tid og retning er vanskelig.
- Teller på fingrene, selv på enkle oppgaver.
Voksne med dyskalkuli kan slite med privatøkonomien.
Kronisk tidlig ute
Diagnosen har ikke gitt Jenny og Susanna store problemer.
– Hvis noen inviterer oss til middag klokken 20, har vi ingen begrep om når det er. Derfor kommer vi alltid for tidlig. Vi er stressa for å komme for sent, ler tvillingene, som er opptatt av at de har klart seg bra tross store matteproblemer.
– Vi har jobbet hardt. Jenny holder på med mastergrad i operasjonssykepleie og jeg er utdannet velferdsviter. Det viser at det er håp for andre der ute, sier Susanna.
Susanna (t.v) og Jenny Andreudottir har dyskalkuli og sliter med å forholde seg til klokka. Derfor er de alltid for tidlig ute.
Foto: Skjermdump / NRK- Les også:
