Dårlig retningssans kan være en diagnose

Tvillingene Jenny og Susanna har dyskalkuli. De strever med tall, retningssans og hva som er høyre og venstre.

Dyskalkuli

Susanna og Jenny Andreudottir har dyskalkuli. Når de kjører bil, diskuterer de ofte hvilken veg de skal ta.

Foto: Astrid Engen / NRK

– Vi har alltid ledd av retningssansen vår. Vi er de to blonde som aldri finner fram, ler Susanna og Jenny Andreudottir. De to tvillingene er flinke i språk og har veldig god hukommelse, men sliter med retningssans og tall.

– Høyre og venstre er helt umulig. Det samme med vertikalt, horisontalt, nord, sør, øst og vest. Kart kan vi bare glemme, sier de to, som har hatt det sånn så lenge de kan huske. Det var først da de ble voksne at de skjønte at de ikke bare var vimsete.

– Da jeg studerte strøk jeg alltid på mattedelen i sosialøkonomi. En kompis av mannen min spurte om jeg kunne være «matteblind», sier Susanna.

Det stemte. Begge tvillingene tok en test som viste at de har dyskalkuli.

En video som beskriver hva dyskalkuli er. Laget av "Hva feiler det deg?"-redaksjonen.

SE VIDEO: Hva er dyskalkuli? Få en kort innføring.

Ikke matteangst

Å streve med bokstaver, altså dysleksi, er relativt kjent. Dyskalkuli, at du strever med tall, er trolig underdiagnostisert.

Caroline Solem

Elever med dyskalkuli er ofte flinke i andre fag, men sliter med matte, sier Caroline Solem. Hun er generalsekretær i Dysleksi Norge.

Foto: Dysleksi Norge

– Dyskalkuli er ikke pensum på lærerskolen. Derfor opplever vi at det er lite kunnskap om det i skolen. Det snakkes mye om matteangst og dårlige mattekunnskaper, men dyskalkuli er noe annet, sier Caroline Solem. Hun er generalsekretær i Dysleksi Norge .

– Elever med dyskalkuli sliter fryktelig med matte, men er ofte flinke i andre fag. Det er vanskelig å forklare hvorfor de ikke får til matematikken, sier Solem.

Tegn på dyskalkuli

Solem trekker fram flere kjennetegn på dyskalkuli.

  1. Avvik mellom ferdigheter i matte og ferdigheter i andre skriftlige fag.
  2. Problemer med tallforståelse og grunnleggende regning. Pluss, minus, ganging og deling er vanskelig. Ofte stopper utviklingen i matte opp i 3.-4.-klasse.
  3. Problemer med å lære seg klokka. Mengde, tid og retning er vanskelig.
  4. Teller på fingrene, selv på enkle oppgaver.

Voksne med dyskalkuli kan slite med privatøkonomien.

Kronisk tidlig ute

Diagnosen har ikke gitt Jenny og Susanna store problemer.

– Hvis noen inviterer oss til middag klokken 20, har vi ingen begrep om når det er. Derfor kommer vi alltid for tidlig. Vi er stressa for å komme for sent, ler tvillingene, som er opptatt av at de har klart seg bra tross store matteproblemer.

– Vi har jobbet hardt. Jenny holder på med mastergrad i operasjonssykepleie og jeg er utdannet velferdsviter. Det viser at det er håp for andre der ute, sier Susanna.

Dyskalkuli

Susanna (t.v) og Jenny Andreudottir har dyskalkuli og sliter med å forholde seg til klokka. Derfor er de alltid for tidlig ute.

Foto: Skjermdump / NRK

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)