Dårlig datatillit

Datatilsynet foreslår at alle skal få rett til å vite hvem som har lest om dem i offentlige databaser på Internett. En ny undersøkelse viser at svært få har

tillit til at banker, helsevesen og bedrifter ikke misbruker personopplysninger.

Pc
Foto: ScanStockPhoto

Tilsynet vil nå foreslå at det innføres en loggføringsplikt for blant annet banker, helsevesen og politi. Loggene skal registrere hvem som søker etter informasjon om enkeltpersoner, og enkeltpersonene skal få rett til innsyn i slike logger.

Dette kom fram da Datatilsynet i dag presenterte sin årlige personvernrapport. Den viser at det fortsatt er en lang vei å gå før folk flest kan ha tillit til at myndigheter og private leverandører sikrer sine personopplysninger mot innsyn og misbruk. Et par eksempler:

  • Etter at flere offentige etater ble slått sammen i NAV-reformen sommeren 2006 har dobbelt så mange offentlig ansatte fått mulighet til elektronisk innsyn i sosial- og trygdeklientenes journaler. Hvor sikker kan man være på at denne informasjonen ikke misbrukes? Situasjonen er utilfredsstillende og lite oversiktlig, ifølge Datatilsynet.
  • De ansatte i kriminalomsorgen har tilgang til informasjon om 30 000 nåværende og tidligere fengselsinnsatte og deres pårørende fra 1992 og helt fram til i dag. Tallet inkluderer varetektsfanger som aldri ble dømt. De ansatte i fengslene har denne tilgangen selv om det ikke foreligger såkalt tjenestlige behov for det. Ingen kan garantere at opplysningene aldri blir misbrukt.

Tror vi ikke er trygge

Lars Fr. H. Svendsen

Filosof Lars Fr. H. Svendsen

Foto: Tor Risberg / NRK

Filosof og forfatter Lars Fr. H. Svendsen var tilstede på Datatilsynets presentasjon i dag. Han peker på at den norske kriminalstatistikken har utviklet seg positivt både historisk og internasjonalt.

- I dagens Norge lever vi tryggere liv enn noensinne. Men vi har latt oss overbevise om det motsatte, sier han.

Svendsen ga ifjor ut en bok der han hevder at vi lever i en fryktkultur som både undergraver den enkeltes frihet og som skaper mistillit.

Lite terrorfrykt

Trafikkulykker er den hendelsen folk flest frykter aller mest. I Datatilsynets nye undersøkelse fikk de spurte mulighet til angi to alternativer. 58 prosent svarer at de engster seg for å bli rammet av trafikkskade.

Deretter følger helsesvikt (som fryktes av nesten halvparten), brann (36 prosent) og voldskriminalitet (31 prosent). Med 19 prosent er terror det scenariet som utløser frykt hos de færreste av oss.

At terroren, ett av medienes velbrukte begreper de siste åra, havner nederst på en slik liste litt overraskende for mange. Også for filosof Svendsen.

- Det er i hvert fall gledelig i den forstand at folk faktisk frykter noe som er en reell trussel, altså trafikkulykkene. Muligheten for å bli rammet av en terrorhandling i lille Norge er statistisk sett ikke større enn å bli truffet av en meteoritt, sier Svendsen lett retorisk.

Men han understreker samtidig at statens oppgave selvsagt er å ta terrortrusselen på alvor og beskytte borgerne. Det er proporsjonene han vil ha debatt om.

OK med lagring

Datatilsynets årsrapporter 2008

Datatilsynet oppsummerer personvernet.

Foto: Tor Risberg / NRK

Spørreundersøkelsen har også tatt utgangspunkt i debatten om EUs datalagringsdirektiv.

Hver femte nordmann synes det er greit at opplysninger om deres egne telefonsamtaler og e-poster blir lagret lenge, i tilfelle politiet seinere skulle trenge denne informasjonen i en etterforskning. Ytterligere 20 prosent har ikke de helt store motforestillingene mot elektronisk lagring av denne typen. 44 prosent er helt imot.

Men på spørsmål om slik registrering også bør omfatte "gammeldagse" papirbrev, blir bildet et annet. Bare sju prosent støtter tanken om man skal kunne lagre opplysninger om hvem som sender brev til hvem, mens 82 prosent er helt eller delvis imot dette.

Kommunikasjonsform

Selv om så godt som alle under 30 år nå bruker e-post og Internett i Norge, er det ikke påfallende store forskjeller i holdningen til disse spørsmålene hos de yngste og de eldste.

- Her ser vi at folk legger terskelen for å godta lagring mye høyere hvis kommunikasjonen dem imellom skjer på andre kanaler enn de digitale. Det er ikke helt enkelt å fastslå hvorfor det er slik. Men interessant er det, sier rådgiver Stian D. Kringlebotn til FBI.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.