Jeg er mest lei meg når jeg skal legge meg. Da blir det vanskelig å få sove. Egentlig har jeg ikke lyst til å sove, men når alle andre har tatt kveld, må jeg vel også gjøre det. Det sier Anne Isabel Udbye. Hun mistet bruktbutikken sin i storbrannen i Trondheim sentrum nylig.
Hun mistet varer hun hadde samlet i løpet av 11 år. Det hele var forsikret for 300.000 kroner, og det dekker ikke tapet, sier firebarnsmoren. Dermed blir tida fram mot jul ekstra tung og vanskelig.
Alle skal være glade, gå rundt og handle og ha forventninger til jula. Vi som driver butikk, har den beste måneden i desember, - og så bare brenner det ned!
Men det syns jeg er ille. Jeg burde ha kjent glede, men i stedet kjenner jeg et hat, en slags kjærlighetssorg over en som har forlatt meg og som aldri kommer tilbake. Det er forferdelig vondt. Men det er en irrasjonell følelse. Det er jo bare ting. Ingen menesker ble skadd, og det må være det viktigste, sier Udbye.
Akkurat nå finner jeg ingen trøst noen steder. Alt er styrt av markedskreftene rundt meg. Folk handler og stresser hit og dit. Nå ønsker jeg å få sette meg ned og tenke, sier hun.
Nå blir det en påkjenning med alle tradisjonelle juleforberedelser. Dete blir litt absurd. Jeg har ikke tenkt verken på julegaver eller julemat. Jeg har kommet bakpå og har mistet gnisten, også til husarbeid.
Vi er en kristen familie, og vanligvis syns vi advenstida er en rik og spesiell tid. Men i år er det bare det første adventslyset som er tent hjemme i stua. Flere lys er ikke blitt tent på grunn av det som har skjedd.
Barna mine forstår og er innstilt på at i år kan det ikke bli de store julegavene. Men det står da så pass bra til at julegaver skal deet bli uansett, sier hun. Jeg tror folk føler med meg fordi det går mot jul. Alt skal være så perfekt!
Det skal liksom ikke være tid for sorg nå. For deet går jo mot jul. Men jeg tror at det ikke blir bare jeg, men mange som som ble rammet av brannen, som er i samme situasjon som jeg. Når det skjer nå, blir sorg og følelser forsterket, og jeg får lyst til bare å gå og legge meg under dyna! sier Anne Isabel Udbye.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.