NRK Meny
Normal

Huseier bruker over 200 lyspærer i året

Lyspærene kan få kortere levetid hvis du har en trafokiosk i nabolaget. En huseier i Harstad har brukt mer enn 130 lyspærer bare siden i fjor sommer.

Trafokiosker kan ødelegge lyspærer

Her er noen av lyspærene Karstein Andreas Vorren har skiftet ut i huset sitt det siste halvåret. Til høyre en trafokiosk i Trøndelag.

Foto: Privat / Sissel Riibe, NVE (montasje)

Flere ganger i uka må Karstein Andreas Vorren skifte lyspære ett eller annet sted i boligen sin. Han er nabo til en transformatorkiosk i Harstad, og tror nå at overspenning kan være årsaken til det voldsomme forbruket av pærer.

– Jeg har bodd her i 40 år, og har hele tiden skiftet lyspærer temmelig ofte. Men det var først da de nye sparepærene kom at utgiftene begynte å bli store.

– I vinter har det vært ekstra ille. De siste månedene har jeg kjøpt lyspærer for nesten 2000 kroner. Så nå kjøper jeg helst de rimeligste variantene, forteller Vorren til NRK.no.

Den lokale strømleverandøren har vært på kontroll i eneboligen, uten å finne noen feil. – Så jeg klandrer ikke dem. Men dette er et pussig fenomen, sier Harstad-mannen, som ikke ønsker å bli avbildet.

Han tar det hele litt humoristisk. – Men jeg blir jo oppgitt også, på grunn av de store utgiftene, legger han til.

Vorren ser ikke bort fra at trafoen 70 meter unna kan være en forklaring på alle de døde lyspærene. Mye tyder på at han har rett.

Slingringsmonn

En sparepære (t.v.) og en tradisjonell lyspære.

Både sparepærer og tradisjonelle glødelamper kan få problemer hvis spenningen varierer på strømnettet.

Foto: JUSTIN SULLIVAN / AFP

Strøm som leveres til private i Norge skal ha en spenning på 230 volt, med et slingringsmonn på 10 prosent opp eller ned.

Men noen lyspærer er ikke dimensjonert for såpass store variasjoner.

Med stadige endringer i spenningen, slik tilfellet kan være på nettet i nærheten av transformatorstasjoner og tilsvarende anlegg, kan lyspærer få problemer med å henge med i svingene.

Det kan fort koste penger.

– Jeg tror mange forbrukere ikke er klar over at slike variasjoner kan påvirke lyspærenes levetid, sier avdelingsleder Tore Ledaal i Nemko (Norges elektriske materiellkontroll) til NRK.no.

– Problemet er ikke nødvendigvis høy spenning i seg selv, men spenningspulser som forplanter seg videre fra annet elektrisk utstyr i huset. Det kan skape problemer for lyspærene, sier han.

Ledaal forteller at også stråling fra elektronisk utstyr kan føre til at moderne sparepærer må skiftes oftere. Den elektromagnetiske støyen kan stamme fra for eksempel billige mikrobølgeovner, tv-apparater og radiosendere som ikke er testet og godkjent.

– Noen ganger blir problemet enda større jo flere lyspærer av samme type man bruker i boligen. Feilen summerer seg, så å si. Men pærer med god kvalitet er mindre utsatt, forteller Ledaal.

Pris og kvalitet

Erlend Lillelien

Sparepærer faller ofte mellom to stoler, mener fagsjef Erlend Lillelien i Lyskultur.

Foto: Lyskultur

– Også for lyspærer er det oftest slik at pris og kvalitet henger sammen. Men ikke alltid, sier fagsjef Erlend Lillelien i kunnskapssenteret Lyskultur.

Da NRK sammen med Nemko og Lyskultur testet kvaliteten på sparepærer for noen uker siden, viste det seg at noen billigpærer gjør det like bra eller bedre enn enkelte av de dyrere. Kostbare pærer som skal vare i inntil 10.000 timer mistet mye av lysstyrken allerede etter ti prosent av levetiden.

– Testen viser at også billige pærer kan ha god kvalitet. Problemet for forbrukerne er at sparepærer produseres etter en standard som ikke nødvendigvis samsvarer med strømleverandørenes standardkrav.

– Leverandørene kan levere strøm med spenning som varierer med inntil 10 prosent. Men ikke alle lyspærer er laget for å takle slike variasjoner, og kan dermed falle mellom to stoler, sier Lillelien.

Han mener alt var mye enklere med de gamle glødepærene. – De var ukompliserte og stort sett identiske, i motsetning til nye sparepærer som inneholder følsom elektronikk som lettere blir påvirket på flere måter. Der blir kvalitetsforskjellene åpenbare.

– Testing av sparepærer tar sjelden høyde for dette. Det er enkeltprodukter som testes, og ikke produktene satt i system. Lyspærer kan bli påvirket av spenningsvariasjoner fra elektronisk utstyr i hjemmet, samt fra transformatorer og kraftig industri i nabolaget. Men det er store lokale variasjoner, så det er ikke lett å gi enkle svar på spørsmål om kvalitet og levetid, forteller Lillelien.

Tester ikke kvaliteten

Lyspærer og andre elprodukter som selges i Norge skal ha gjennomgått en såkalt EMC-test av stråling og ledningsbundet støy.

For å bli godkjent, må pærene verken avgi eller bli ødelagt av en viss mengde støy og stråling. En bestått EMC-test er én av forutsetningene for å bli CE-merket.

– Men vær klar over at dette ikke er en test av kvaliteten. En CE-merket lyspære betyr bare at den er produsert etter de kravene som gjelder. Det er opp til den enkelte produsent å bestemme om produktene skal gjennomgå uavhengige tester.

– I Norge har ikke myndighetene foretatt én eneste kvalitetskontroll av sparepærer så langt, sier fagsjef Erlend Lillelien.

Denne artikkelen er stengt for kommentering på grunn av tekniske problemer.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.