– Det kan derfor være lurt å rengjøre kjøkkenviften nå før jul, sier Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.
Fare ved smultkoking og frityrsteking
I julen lager vi mer mat, kanskje også mat vi vanligvis ikke lager, samtidig som vi stresser med alle de andre juleforberedelsene.
Det er derfor viktig å være bevisst og ta sine forholdsregler, særlig på kjøkkenet.
– Over tid samler det seg store mengder fett i avtrekksviften over komfyren. Ventilasjonskanalen går gjennom hele kjøkkenskapet og veggen, og kan lede brannen raskt videre, sier Kalheim.
– Det er derfor svært viktig at ventilatoren rengjøres jevnlig. Mange branner starter fordi størknet fett fra ventilatoren varmes opp og drypper ned på glemte kokeplaten, fortsetter han.
Les også: Advarer mot ny juletrend
Ved smultkoking og frityrsteking er brannfaren også stor, og du bør stå ved komfyren hele tiden.
– Kokkelerer du med smult eller matolje, bør du bruke et lokk som passer til gryten. Skulle innholdet i gryta ta fyr, bør du for all del ikke prøve å kvele brannen med vann.
– Hvis du ikke allerede har gjort det, legg forsiktig lokket over gryten hvor det brenner, og trekk gryten over på en kald plate. Ikke løft av lokket før gryten er helt kald, da kan det oppstå en eksplosjonsartet brann.
Ett av kravene er at man tar i bruk en såkalt komfyrvakt på kjøkkenet. Dette er en sensor som registrerer eventuell overoppheting og som kutter strømmen før det oppstår brann.
Påbyr komfyrvakt på kjøkkenet
I 2010 kom nye regler om elektriske installasjoner i hjemmet. Ett av kravene var at man tar i bruk en såkalt komfyrvakt på kjøkkenet, skrev NRK.no.
Komfyrvakt er en sensor som registrerer eventuell overoppheting og som kutter strømmen før det oppstår brann.
Mange av oss har opplevd skremmende situasjoner som dette: du setter en kjele på komfyren, skrur på plata, forlater kjøkkenet, får en telefonsamtale - og glemmer hele kokinga!
– Det er sjelden at vanlige oppegående mennesker brenner inne i slike situasjoner. Men brann kan det bli, med store materielle skader og høye utgifter som resultat, sa sjefingeniør Jostein Ween Grav i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Enkel rengjøring av stekeovnen
Sovner på sofaen
– Et klassisk eksempel er yngre mennesker som kommer hjem fra byen lørdag eller søndag morgen og skal varme litt mat i all hast. Sovner man på sofaen mens maten koker, kan det raskt utvikle seg til en alvorlig situasjon.
Derfor ble det innført en regel som påbyr komfyrvakt i alle nye boliger og i hus der det elektriske anlegget blir rehabilitert.
Uavhengig av det nye regelverket, sa Grav at alle burde ta i bruk komfyrvakt på kjøkkenet sitt.
– Dette er utstyr man kan kjøpe og installere selv uten hjelp fra elektriker. Komfyrvakt kan blant annet kjøpes hos forsikringsselskaper, hos elektroinstallatører og i spesialbutikker for sikkerhetsprodukter. Dette er effektiv og billig livsforsikring, sa han.
70 prosent har aldri gjennomført brannøvelse hjemme
I disse dager gjennomfører Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hjemmebesøk som en del av «Aksjon boligbrann».
Det viser seg nemlig at 70 prosent av norske husstander aldri har gjennomført noen form for brannøvelse hjemme, ifølge en undersøkelse.
Brannmann Ivar Hogstad er leder for forebyggende brannvern i Salten brann. Han fortalte nylig til NRK.no at de aller fleste har et stort forbedringspotensial når det gjelder brannsikkerhet.
– Selv de enkleste tingene blir vanskelig den dagen det lukter røyk. Man blir litt stresset, skal ta vare på ungene og komme seg ut på samme tid. Derfor er det kjempeviktig at man har øvd, sier han.
Gode råd
Hogstad har derfor noe gode råd:
– Det gjelder å tenke over hvordan man bor. Så lager man seg en enkel plan for hvem som skal gjøre hva, det er det man ofte kaller en branninstruks. Denne planen må tilpasses beboerne i bygningen, forteller han.
Hogstad forteller at slike planer ofte har tre hovedpunkter:
Varsling:
– Man må finne ut hvordan man varsler og hva som skal varsle. Man må sikre at bygningen har et brannvarslingssystem. Deretter er det viktig å varsle brannvesenet.
Redning:
– Alle må vite hvor rømningsveiene er og hvordan disse fungerer. Så må man finne ut hvem som redder hvem. Kanskje enkelte i bygningen har spesielle behov man må ta hensyn til.
Slukking:
– Hva slags slukningsutstyr har vi? Er det enkelt å bruke og vet alle hvordan man bruker det? Deretter er det viktig å vite hva man gjør dersom man ikke klarer å slukke brannen. Man må lukke dører og vinduer, slik at brannen sprer seg saktere.