Hopp til innhold

Blod, svette og tårer i norske skjønnhetssalonger

Sug ut og sprøyt inn. Kvinner og menn tyr til stadig flere og mer intrikate metoder for å se litt yngre ut, og kanskje en smule vakrere.

Blod, svette og tårer i norske skjønnhetssalonger

Vampyrbehandling er siste skrik. Her (bildene til høyre) får tidligere skiløper Annette Bøe tappet blod fra armen, hvor blodet deretter blir separert og sprøytet tilbake der hvor det er behov. Til venstre ser vi håndverker Geir Netskar få våtbarbering og brasiliansk voksing.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Artist Tone Damli Aaberge trives godt med en sunn livsstil. Aaberge sverger til en smoothie hver dag

Artist Tone Damli Aaberge trives godt med en sunn livsstil. Aaberge sverger til en smoothie hver dag, og har gleder seg til være ambassadør for en el-bil.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix
Håndverker Geir Netskar får våtbarbering og forpleining av Vilma delos Santos av den gode gammeldags

Håndverker Geir Netskar får våtbarbering og forpleining av Vilma delos Santos av den gode gammeldagse sorten på Inch i Oslo. Kost og kniv er tilbake, og det satses hardt på menns interesse for utseende. Flere barbersteder dukker opp for å gi menn velvære.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Bedøvelse lindrer smerten, men det pipler nok både svette og tårer når kroppene skal forvandles. Mage, rumpe og lår er for nybegynnere. Øyelokkløft er akseptert som en nødvendighet.

Klinikkene tilbyr fettsuging – eller liposkulptur – fra topp til tå: hake, armer, midje, rygg, mage, lår, knær, legger, ankler. Til og med venusberget kan fikses for noen tusen.

Pengene ser ikke ut til å være noe stort problem. Vi brukte til sammen 7,8 milliarder kroner på frisering og skjønnhetspleie i 2010, omtrent 1.500 kroner hver, og veksten fortsetter.

De som vil ha en bit av kaka, stiller på Health&Beauty-messen 2012, som arrangeres fra 10. til 12. februar sammen med Fitness-messen og Helsemessen.

Artist Tone Damli deltar på Helsemessen for å snakke om miljø. Hun sier at skjønnhet, helse og miljø henger sammen for henne.

– Jeg elsker å stæsje meg opp, men er nøye med hva jeg putter i meg og hva jeg smører på huden, sier Damli til NTB.

Forfengelige menn

Messesjef Kari Tveranger sier menn har mye å hente her. I 2011 brukte menn 50 millioner kroner bare på ansiktspleie, en økning på 17 prosent fra året før, ifølge Norsk kosmetikkforening. Nå får menn sine egne skjønnhetsklinikker, eller i det minste en egen inngang, forteller Tveranger.

Saken fortsetter etter bildet.

Håndverker Geir Netskar blir vokset av Vilma delos Santos på Inch i Oslo

Håndverker Geir Netskar blir vokset av Vilma delos Santos på Inch i Oslo. Det satses hardt på menns interesse for utseende. Flere barbersteder dukker opp for å gi menn velvære.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

– Jeg kjenner en 23-åring som vokser rygg og mage og tar bikinilinjen, det er helt normalt i dag. Voksing er det hotte, nesehårnapping likedan, bryn skal ordnes og tenner blekes. Menn bruker mer Botox, men har vært forsiktig med sminke, sier hun til NTB.

Noen tar full «brazilian» voksing, det vil si at alt hår fra kjønnsorganet og bakdelen blir fjernet og kun en liten strimmel blir igjen foran.

Å operere seg bort fra sitt opprinnelige utseende er derimot ut.

– Man kan oppnå en naturlig look med ulike naturlige ingredienser, for eksempel produkter fra havet, fett eller blod, sier hun.

– Ingen bevis

Anette Bøe og lege Jarl A. Bunæs før Vampyrbehandlingen

Anette Bøe og lege Jarl A. Bunæs før Vampyrbehandlingen som består av å tappe blod fra armen, hvor blodet deretter blir separert og sprøytet tilbake der hvor det er behov.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix
Anette Bøe sitt blod før Vampyrbehandlingen

Anette Bøe sitt blod før Vampyrbehandlingen som består av å tappe blod fra armen, hvor blodet deretter blir separert og sprøytet tilbake der hvor det er behov.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Og nettopp vampyrbehandling er siste skrik. Blod suges ut fra en arm, og en del av det sprøytes inn igjen i ansiktet. Metoden har vært en trend blant kjendiser i USA i et par år, godt hjulpet av vampyrbølgen i film og bøker. I disse tider kommer den til Norge.

Behandlingen ble egentlig utviklet for å rekonstruere munn, kjeve og ansikt etter operasjoner. Blod fra pasientens kropp sentrifugeres, slik at blodplater og cytokiner (en type hormoner) skilles ut. Sprøytet inn i ansiktet stimulerer væsken til vekst og reparerer skader i bein og bløtvev.

Kritikerne mener det ikke er bevist at behandlingen virker, og at dette bare er en ny måte å suge penger ut av pasientene på. Tilhengerne og bransjen selv mener den er et kjærkomment alternativ til mer skadelige legemidler. Metoden anses for å være ren, naturlig og miljøvennlig. Siden blodet kommer fra egen kropp skaper det ikke allergiske reaksjoner, kun lett kløe og mindre væskeansamlinger.

Men siden metoden har vært i bruk i svært kort tid, er det trolig for tidlig å si om det vil dukke opp mer alvorlige bivirkninger eller skader.

Vi ha bedret regelverk for klinikker

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) får inn relativt få klager fra skjønnhetsbransjen. I 2011 ble det behandlet 124 saker som omhandlet plastisk kirurgi og kosmetisk behandling, en tredobling fra året før. 45 av disse fikk medhold og fikk utbetalt nesten 2,4 millioner kroner i erstatning.

Fagdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet tror det fins store mørketall fordi mange føler skam ved å rapportere skader til NPE.

– I enkelte sosiale lag er det nok aksept for å forskjønne utseendet, men jevnt over er det fortsatt skambelagt. «Nå kan du ha det så godt», tenker folk at andre vil si, tror Kili.

Forbrukerrådet jobber for å få til et bedre regelverk for skjønnhetsklinikkene.

– Dette er en bransje som opplever stor vekst, og regelverket har ikke hengt helt med, sier Kili. Han er svært opptatt av at pasientene skal få god nok informasjon før de legger seg under kniven og kanskje heller bestiller litt mindre drastiske tjenester.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)