NRK Meny
Normal

Her prøver de å fjerne epileptiske anfall

Hjernekirurgene på Rikshospitalet kan fjerne de epileptiske anfallene hos Kristine (20). Her er historien om hvordan kirurgene jobber trinn for trinn.

Kristine våken under operasjon av hjernen

Kristine (20) må være våken mens kirurgene opererer hjernen hennes. I fire timer ligger hun slik. På en skjerm kan hun følge med på hva som skjer inne i sitt eget hode.

Foto: Keylly Neal / NRK

Arild Egge

Sammen med to andre kirurger og et team med anestesileger skal seksjonsoverlege Arild Egge prøve å fjerne vevet som gir Kristine epileptiske anfall.

Foto: Kelly Neal / NRK

– Epilepsikirurgi er omstendelig, forklarer seksjonsoverlege Arild Egge på avdeling for funksjonell nevrokirurgi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Foran ham sitter pasienten Kristine Smistad Edwards (20).

Mor er med. Det er alvor i rommet. Kristine har slitt med epileptiske anfall i mange år, og står foran et skjebnesvangert valg.

– Jeg kan like godt si det først som sist: Til tross for alt jeg kan fortelle om hele operasjonen, kan vi ikke garantere at du blir fri for anfall, understreker kirurgen.

Kristine og familien har vært kjent med muligheten for operasjon i fem år.

– Nei, jeg har vært fullt klar over risikoen hele veien, påpeker Kristine. Hun har tatt et valg.

Kristine risikerer å bli verre av inngrepet. Hun kan få lammelser, og til og med mer anfall. Men ønsket om å slippe anfallene er stort nok til å ta den sjansen.

Første operasjon

Hjernen vises

Kirurgene er klare til å legge inn en registreringsmatte over Kristines hjerne.

Foto: Rikshospitalet

Hittil har legene forholdt seg til bilder av hodet. Nå skal de åpne skallen og jobbe i selve hjernen.

To operasjoner må til for å gjøre Kristine fri for anfallene. Den første foregår i full narkose.

– Vi lager en åpning på åtte ganger åtte centimeter, forklarer Arild Egge.

– Sirkelsagen vi bruker er justert slik at den aldri kan gå gjennom skallen og ned i hjernen. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Alt arbeid i hjernen foregår med enorm presisjon, sier han.

I denne første operasjonen setter legene inn en registreringsmatte.

– Sensorer i matten registrerer elektrisk aktivitet i hjernen, og gir oss et tydelig bilde av området som forårsaker anfallene. Da vet vi hvilke deler av vevet som må fjernes for å bli kvitt anfallene, forklarer Egge.

Venter på anfall

Elektronisk sensormatte på plass i hjernen

Registreringsmatten er på plass i hjernen. De 64 sensorene skal fange opp elektrisk aktivitet under pasientens anfall.

Foto: Rikshospitalet

Etter første operasjon må legene og Kristine vente på epileptiske anfall. Hun ligger i sykehussengen.

– For å kunne kartlegge hvor anfallene kommer fra, må pasienten få noen helt vanlige anfall, forklarer klinisk nevrofysiolog Pål Gunnar Larsson. Hans jobb er å analysere den elektriske aktiviteten i pasientens hjerne.

Kristine venter på anfall

Første operasjon er over. Kristine venter tappert på epileptisk anfall. Registreringsmatten er koblet til, og skal gi verdifull informasjon om hva som skjer under anfallet.

Foto: Kelly Neal / NRK

Data fra de 64 punktene i registreringsmatten som er lagt inn på Kristines hjerne skal gi et nøyaktig bilde av hvor anfallene kommer fra.

Resultatet av analysen vil avgjøre hvor i hjernen kirurg Egge og teamet hans skal gå inn i neste operasjon.

Skjermbilde fra overvåking av strøm i hjernen

Slik ser det ut på skjermen til klinisk nevrofysiolog Pål Gunnar Larsson. Han analyserer den elektriske aktiviteten i Kristines hjerne. Informasjon fra anfallene vil gi kirurgene avgjørende informasjon for neste inngrep.

Foto: Kelly Neal / NRK

Tre dager etter operasjonen kommer anfallet.

Tirsdag ble registreringsmatten lagt inn i hjernen, og natt til lørdag får Kristine en serie med ni anfall. På grunn av blodansamling i hodet vil Egge operere raskt.

Anfallene har gitt nødvendige mengder data. Kirurgene vet nå hva som må fjernes. Vevet som skal bort er to ganger to centimeter stort.

– Det er ulikt aktivitetsnivå i ulike deler av hjernen, forklarer Egge.

– Denne gangen må vi inn i et område med mye aktivitet. Vi skal fjerne et område som ligger mellom to folder som styrer det motoriske og det sensoriske for ansiktet, sier han.

For å vite hvor mye legene kan fjerne uten å skade Kristine, skal deler av operasjonen foregå mens hun er våken.

Den andre operasjonen

Klart for operasjon 2

I dag skal vevet som forårsaker anfallene fjernes. Skallen er midlertidig festet, og nå skal den av igjen. Deretter skal Kristine vekkes.

Foto: Kelly Neal / NRK

Det er lørdag, og klart for operasjon to. Dette er operasjonen som forhåpentligvis skal gjøre Kristine fri for anfall en gang for alle.

Omtrent fem av de 20–30 pasientene som får et slikt inngrep hvert år, må være våkne mens operasjonen pågår.

– Det viser seg faktisk at veldig mange pasienter klarer å gjennomføre dette, selv om de får litt bakoversveis når vi foreslår våken kraniotomi. De fleste som kommer i en slik situasjon klarer å gjennomføre det selv om de ikke hadde trodd det i utgangspunktet, forklarer kirurgen.

Skallen til Kristine er igjen åpnet. I løpet av den fem timer lange operasjonen er hun våken i fire timer.

Våken under hjerneoperasjon

Åpen skalle og åpne øyne. I fire timer er Kristine våken. Hun må stadig vekk gjøre øvelser for at kirurgene skal vite hvor mye av hjernen de kan fjerne uten å ødelegge henne.

Foto: Kelly Neal / NRK

Legene bruker ikke skalpell, men går ned i furen mellom de to hjernevindingene med mikrokirurgisk teknikk.

– Denne delen av operasjonen foregår under operasjonsmikroskop. Vi bruker et instrument som "knuser" litt og litt av vevet, og suger det opp under kontinuerlig skylling, forteller Egge.

Ingen skalpell

Vevet knuses og suges opp. Dette er ingen jobb for en vanlig skalpell.

Foto: Kelly Neal / NRK

– Når pasienten er våken vet vi hvor langt vi kan gå. Vi sender svake elektriske støt ned i det området vi vil fjerne. Samtidig må pasienten gjøre øvelser slik at vi kan se hvilken effekt det vil ha om vi fjerner akkurat denne lille delen av vevet. Det kan for eksempel være å «spille piano» med fingrene.

– Dersom pasientens bevegelse eller oppførsel påvirkes av støtet, kan vi ikke fjerne denne delen av vevet. Da må vi kanskje gå i en litt annen retning. Det er derfor vi er nødt til å åpne et såpass stort område mens vi opererer, forklarer overlegen.

– Så lenge pasienten kan prate med oss og fungerer normalt, vet vi at vi ikke ødelegger noe.

– Det kan virke brutalt, men er den beste sikkerheten vi kan ha. Hadde ikke pasienten vært våken måtte vi holde oss unna områder med mye aktivitet. Noen ganger må vi gjøre det på den måten også, sier Egge.

Langvarig oppfølging

Lokket på plass

Operasjonen er fullført. Kristine er tilbake i narkose mens kirurgene setter 'lokket' tilbake på plass og fester hodebunnen sammen.

Foto: Kelly Neal / NRK

Operasjonen er over. Først om to år kan legene gjøre opp status for resultatet av operasjonen.

Det vil fremdeles gå måneder med tett oppfølging før legene vet mer om hvorvidt pasienten er blitt kvitt anfallene.

– Kontrollen viser at vi har etterlatt oss et lite tomrom på den siden av hjernen der inngrepet skjedde. Det er forhåpentligvis det eneste som er igjen av Kristines epilepsi, avslutter overlege Arild Egge.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.