Blir alvorlig syke som voksne

Halvparten av de voksne som havner i psykiatrien ble mobbet som barn. Det viser en doktoravhandling ved NTNU om langtidsvirkningene av mobbing.

Bente Heggvold
Foto: Ronald Hole / NRK

 

Se reportasjen i nett-TV

31 år gamle Bente Heggvold er en av dem som ble systematisk plaget og holdt utenfor i skoletida. Hun sliter fremdeles med et ødelagt selvbilde.

- Det verste var å ikke få være med, forteller Bente. Gjennom både barndommen og som ung opplevde hun juling, plaging og utestengelse på skolen.

Som voksen brøt hun sammen - og har vært inn og ut av psykiatrien i en årrekke. Bente Heggvold mener det er mobbingen som har forårsaket de store psykiske problemene hun har måttet slite med i voksen alder.

Overraskende funn

Overlege i psykiatri ved St.Olavs hospital, Gunilla Klensmeden Fosse, har samlet inn informasjon fra 160 voksne psykiatriske pasienter. I sin doktoravhandling ved NTNU i Trondheim fant hun en klar sammenheng mellom deres psykiske lidelser i dag og mobbing i barndommen.

Psykiater Gunilla Klensmeden Fosse.
Foto: Ronald Hole / NRK

- Det var overraskende at så mange som halvparten av pasientene oppgir at de ble mobbet som barn, sier Fosse. Studien hennes viser at de som ble plaget som ung ikke bare sliter ofte med angst og depresjon som voksen. De dropper også oftere ut av skolen, ender med lav utdannelse og blir oftere uføretrygdet.

Skoler over hele landet har hatt sterkt fokus mot mobbing de siste årene. Selv om elevene i dag lærer at de ikke skal plage andre, vokser bunkene av anmeldte mobbesaker til Konfliktrådet.

Fra 2002 er tallet doblet til over 900 saker i året. De fleste av disse sakene gjelder de nye formene for mobbing som ofte skjer utenfor skoletida, via mobiltelefon eller på internett.

Ødeleggende

- Denne type plaging og sjikanering kan være svært ødeleggende for unge mennesker fordi de kanskje aldri blir ferdige med saken. Det sier leder for Konfliktrådet Sør-Trøndelag, Iren Sørfjordmo. Hun viser til at mobbeofferet som møter mobberen på meklingsmøter hos Konfliktrådet ikke alltid får oppreisning, selv om de får en unnskyldning.

Når f.eks. grove bilder er spredt over nettet, kan ikke noen vite hvor de ender eller hvor mange som har sett dem. - Du kan ikke lenger bare rive istykker et papir og si at nå er vi ferdige med saken, sier Sørfjordmo.

Bente Heggvold har ikke klart å komme seg ut i arbeidslivet. Men hun finner støtte og fellesskap hos venner på Psykiatrisk dagssenter i Fetsund, hjemkommunen på Romerike.

Etterhvert håper hun å få seg en liten sekretærjobb. Og på at hun kan klare å fortsette å bygge opp selvbildet, selv om hun ikke tror de vonde tankene fra tiden hun ble mobbet, vil forsvinne.

- Det ligger der bak. Jeg blir aldri helt kvitt det, sier hun.

Her kan du få hjelp

Flere organisasjoner har en telefontjeneste der de besvarer spørsmål og gir råd mot mobbing. Her er noen av dem:

  • Røde Kors kontakttelefon for barn og unge: 800 333 21 (åpen kl 14:00 - 20:00).
  • Mental Helses hjelpetelefon 810 300 30 (døgnåpen). Har også en Arbeidslivtelefon (dagtid) med nummeret 815 445 44 som kan hjelpe med mobbing i arbeidslivet.
  • Bekymringstelefon for foreldre og andre pårørende, i regi av organisasjonen Voksne For Barn. Fagfolk besvarer spørsmål på telefonummer 810 03 940 hverdager mellom klokka 09 og 15.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)