NRK Meny

Bli med tett på fluesnapperen

Han-fluesnapperne er tidlig ute for å sikre seg de beste kassene. Så er det bare å sette i gang å synge. Det gjelder å lokke til seg en partner.

Fluesnapper
Foto: NRK

Kilde: NRK og Miljolare.no

Artikkelen er flere år gammel.

I en serie video-reportasjer følger vi fluesnapperfamilien på nært hold - fra innsiden av fuglekassen:

Video: Fluesnapperen flytter inn

Video: Fluesnapperen innreder kassen

Video: Fluesnapperfamilien vokser

Video: Lær å bygge fuglekasse

Video: Lær å henge opp kasser

Svarthvit fluesnapper

Den svarthvite fluesnapperen finnes overalt i Norge unntatt på høyfjellet og langs den mest eksponerte delen av kysten vår. Den foretrekker løvskog framfor barskog, men finnes i begge skogstypene såfremt det finnes tilgjengelige reirhull. Det er en av de enkleste artene å få i kunstige fuglekasser.

Hannen er svart eller brunsvart på oversiden, har hvite vingebånd og er kritthvit på undersiden. Hunnen er mer anonym, og er brun der hannen er svart, har mindre hvitt i vingen, og er mer skittenhvit på undersiden.

Mot slutten av april dukker de første vårfuglene opp etter å ha tilbragt vinteren i Vest-Afrika. Etter fullendt hekking drar de tilbake til vinterområdene i september.

Fluesnapper
Foto: NRK

Gråfluesnapperen

Gråfluesnapperen er vanlig i store deler av Sør-Norge. Den er noe mindre tallrik lenger nord. Man finner den i mange skogstyper; løvskog, furuskog og blandingskog. Det er også vanlig å se arten i parkanlegg.

Som regel lager de reir å greinkløfter på trær, men de kan også hekke i spesielt tilpassete fuglekasser.

De overvintrer i det tropiske Afrika, og vender tilbake til Norge i mai. Høsttrekket starter i august og strekker seg ut til midten av september.

Fluesnapperne er ikke blant artene vi leter etter i Vårsjekken. Du kan likevel registrere dine funn.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.