Hun var 43 år, mens jeg var 28 den gagen. Da begynte vi å leve sammen. Men aldersforskjellen gjorde ingen ting. Den spilte ingen rolle, sier Bjørn Jansen fra Trondheim. Han har skrevet dikt så å si hele livet. Det er også blitt mange dikt om reisene han og samboeren Marion Pedersen dro ut på gjennom de 18 årene samlivet varte.
Vi hadde et veldig sterkt forhold. Jeg kan huske den første tida som om det var i går. Det var min første og største kjærlighet.
Så ble hun syk. Diagnosen var lungekreft med spredning til skjelettet. Det gikk bre to uker fra hun ble syk og til hun døde.
Mine følelser er ubeskrivelige, og jeg gråt mye. Vi snakket ikke så mye sammen. I ettertid ser jeg at vi skulle ha snakket mye mer sammen de siste dagene, - om mange praktiske ting, f. eks. om testamente, sier Bjørn Jansen.
Det som sitter mest igjen etter samlivet med Marion, er den opplevelsesrike reisa vi fikk til Den himmelske freds plass i Beijing (bildet til høyre). Det er mulig jeg reiser tilbake dit en gang. Uansett blir det vanskelig å gå i de fotsporene vi har gått sammen.
Nå kan jeg beskrive livet som en "trist blues". Jeg gråter nok ikke så mye lenger. Tiden leger ikke alle sår, men noen sår.
Jeg forsøker å fylle livet med innhold. Jeg er med i Humanetisk Forfund (HEF). Jeg er med i omsorgsutvalget i HEF. Det har gitt meg hjelp. så har jeg fått hjelp fra venner og familie. Også gatepresten har støttet meg. Det er nesten som å "dobbeltforsikre" meg, sier han.
Jeg tenker mye på Marion. Om det blir noen ny kjærlighet for meg, vet jeg ikke i dag. Men det kan jeg selvfølgelig ikke utelukke, sier Bjørn Jansen.
Foto: Byavisa i Trondheim.