Underdiagnostisert
I over 2000 år har vi visst at en del av befolkningen svinger sykelig fra maniske perioder og ned i dype depresjoner, og er såkalt manisk-depressive. 1 prosent av befolkningen har en slik diagnose, men nå viser det seg altså at det er langt flere som lever med slike plager.
Samme type svingninger finnes nemlig i mange styrkegrader. De kalles "bipolare lidelser" som samlebetegnelse. Den mest alvorlige lidelsen er den vi kjenner som diagnosen manisk-depressiv, men det er de samme symptomene i lettere versjoner som langt flere opplever.
For de som har lettere manier, blir dette ofte ikke lagt merke til, fordi det ofte er depresjonene som er det mest plagsomme. Holsten underviser fremtidige psykiatre ved universitetet, og sier til sine studenter at det å oppdage bipolare lidelser er som å plukke sopp: du må vite hva du ser etter, da er de lette å legge merke til.
Feil behandling
Men i dag er det er svært vanlig at folk med slike lidelser får stilt feil diagnose. Ikke bare depresjoner, men også angst, panikkangst, personlighetsforstyrrelse er vanlig. Feil diagnose fører med seg feil behandling, og for de som behandles for depresjon med den såkalte "lykkepillen", kan dette faktisk føre til en forverrring av tilstanden.
Personer med slike trekk oppfattes ofte som vanskelige, ustabile og humørsyke, og behandlingens mål er da også å stabilisere stemningsleiet hos disse pasientene.
Ustabile
Det er vanlig at folk med slike plager sliter med å etablere stabile relasjoner, og å gjennomføre planer for utdanning og arbeid. Ofte fører maniske eller oppstemte perioder med seg et stort og uktitisk pengeforbruk som gir økonomiske problemer.
- I verste fall kan manglende eller feil diagnose føre til selvmord, men langt vanligere er det at disse pasientene opplever økonomisk og sosial ruin, fordi de ikke klarer å leve et stabilt liv. Men det er viktig å vite at de med riktig hjelp og behandling kan få det langt lettere, avslutter Fred Holsten.