Foto Silje Østmoe
Se svarene fra nettmøtet om unge med psykiske problemer
Nye tall fra «Barn i Bergen» viser at åtte prosent av alle under 18 år har så alvorlige psykiske plager at de trenger behandling. Men nye tall fra Folkehelseinstituttet og foreløpige tall fra Samdata viser at over halvparten av dem aldri får det. Bare 3,6 prosent av alle under 18 år blir behandlet i spesialisthelsetjenesten.
Dermed går omkring 50 000 barn og unge under 18 år rundt med ubehandlete psykiske lidelser som angst, depresjon, adferdsvansker og ADHD. Undersøkelser Folkehelseinstituttet har gjort viser at det skyldes at barna ikke blir oppdaget eller ikke selv ber om hjelp.
— At det er så mange barn og unge som går rundt med store uoppdagede psykiske plager er alvorlig, og et stort moralsk problem.
Det sier Arne Holte, professor i helsepsykologi og direktør for avdelingen for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.
Arne Holte, direktør for avdelingen for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, forteller at jo raskere et problem oppdages og behandles, jo større er sjansene for at det kan løses.
Dagens ordning fungerer ikke
Det er allmennlegen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og skolehelsetjenesten som skal oppdage psykiske problemer hos barn og unge, og henvise de som trenger behandling til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller sykehus.
Men Holte mener at denne ordningen ikke fungerer i det hele tatt.
- At så mange barn har uoppdagede og ubehandlede problemer betyr at den såkalte 1. linjetjenesten ikke fungerer når det gjelder å fange opp psykiske plager hos barn og unge. I dag er det nok slik at hvis mor er engstelig for at barnet utvikler angst, depresjon, søvnproblemer eller kanskje adferdsproblemer, så vil som oftest ikke foreldrene søke hjelp for disse vanskene før det tårner seg opp og blir lammende på en eller annen måte. Det er gjerne også slik at allmennlegen som oftest ikke vil fange opp psykiske vansker hos barn og unge før de utvikler seg og blir alvorlige problemer. Slik kan vi rett og slett ikke ha det, sier Holte.
Som et hull i en tann
Arne Holte forteller at jo raskere et problem oppdages og behandles, jo større er sjansene for at det kan løses.
— Vi kan gjøre veldig mye hvis vi oppdager dette tidlig. Det blir som med tennene våre, når det begynner å bli et lite hull må vi gjøre noe med en gang, så det ikke utvikler seg til alvorlig tannråte. Det samme kan vi gjøre når barn er engstelige, eller utvikler depresjon. Vi må være tidlig på banen med å hjelpe, og hvis vi er tidlig ute, så kan vi bruke relativt lite ressurser på å rette opp en utviklingsgang som går skjevt, sier han.
Får samfunnsøkonomiske årsaker
Holte mener det er viktig å gjøre noe av moralske grunner, men også av samfunnsøkonomiske årsaker fordi psykiske lidelser koster store summer hvert år.
— Våre tall tyder på at depresjon alene, både hos voksne og barn, koster samfunnet 44 milliarder kroner per år i tapt arbeidsfortjeneste, behandlingskostnader og trygdeutgifter. Det må jo være et mål at vi får disse tallene ned, sier han.
Bygge ut psykisk krisehjelp i skolen
Arne Holte foreslår å bygge ut det han kaller psykisk helsehjelp i skolen. — Og med psykisk helsehjelp i skolen mener jeg at vi skal ha et måltall for hvor mange psykologer hver kommune skal ha per barn, for eksempel 1 psykolog per 1500 barn, sier han.
Arne Holte foreslår å bygge ut det han kaller psykisk helsehjelp i skolen.
— Og med psykisk helsehjelp i skolen mener jeg at vi skal ha et måltall for hvor mange psykologer hver kommune skal ha per barn, for eksempel 1 psykolog per 1500 barn. Disse skal jobbe i tilknytning til skolehelsetjenesten, og kunne være med å fange opp, utrede og behandle psykiske problemer hos alle skolebarn, sier Holte.
Han vil også at vi skal undersøke den psykiske helsa til alle skolebarn i Norge hvert år ved hjelp av et spørreskjema som barna kan bruke en skoletime til å svare på.
— Dette er den beste og viktigste investering vi kan gjøre innen psykisk helse for barn og unge i Norge i dag, sier han.