– Vi anbefaler voksne å revaksinere seg hvert tiende år mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. I tillegg bør voksne over 65 år ta vaksinen mot pneumokokk, og den årlige dosen mot sesonginfluensa, sier fagdirektør Ingeborg S. Aaberge fra Folkehelseinstituttet.
– God vaksinedekning gir bedre helse og lavere forbruk av antibiotika i befolkningen, sier hun.
Sjekk deg selv
Alle kan selv finne ut hvilke vaksiner som er oppført i vaksineregisteret. Registreringen er frivillig. SYSVAK heter registeret, og her er alle barnevaksinene fra 1995 av notert. I tillegg står det om revaksineringer og sesonginfluensavaksineringer.
Forsvaret er ikke lenger vaksine-bastion
Tidligere sørget Forsvaret for at mange av de unge voksne var godt vaksinert. Slik er det ikke lenger.
– Når mange nok har basisvaksinene får vi en viktig flokkimmunitet i befolkningen, sier Knut Grani i Forsvarets sanitet. Forsvaret tar inn færre til førstegangstjeneste nå enn tidligere. Derfor har ikke Forsvaret samme mulighet til å ta et større samfunnsansvar ved å sørge for at mange får påfyll av viktige vaksiner, sier han.
– I årene 1950 – 2000 kalte Forsvaret inn nesten hele årskull av 18-årige menn til sesjon, forklarer Grani.
I dag kaller vi inn ca. 18.000 personer til sesjon, og det er ca. 25-28 prosent av et helt årskull av kvinner og menn i Norge. Det er vel 8000 av disse som tar førstegangstjenesten.
Forsvaret anbefaler årlig vaksinering mot influensa til de voksne. Folkehelseinstituttet anbefaler særlig eldre over 65 år til å ta influensavaksinen. Helsepersonell blir også rådet til å ta vaksinen.
Barnevaksinasjonene er plattformen
Barnevaksinasjonsprogrammet følges opp av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Det er lagt et løp fra 0 – 16 år, men alle opp til 20 års alder kan få vaksinene i programmet.
Barnevaksinasjonene er den felles plattformen som voksne kan vurdere framtidig vaksinasjon fra.
Om alle basisvaksinene i barneprogrammet er fulgt, er det fire av disse vaksinene som bør tas om igjen hvert tiende år. Det er difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
Dette er barnevaksinene fra 0 til 16 år:
Rotavirusvaksine
Rotavirus smitter lett. Det er årsaken til mange av tilfellene av diare og oppkast hos små barn. Vaksinen gis i to doser i munnen. Den første dosen er når barnet er ca. 6 uker gammel. Den andre får babyen ved tremåneders alderen. Da er de små beskyttet i tre til fire år.
Difteri
Difteri kalles ekte krupp. Difteribakterier gir en akutt infeksjon i de øvre luftveiene. En stor hevelse i slimhinnene i halsen gjør at det blir vanskelig å puste. Sykdommen kan være dødelig. Det har vært difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon startet i 1952 har det bare vært enkelte tilfeller av sykdommen, forteller Folkehelseinstituttet. Det er fortsatt difteri i deler av Europa og i andre verdensdeler.
Difteri bør voksne vaksinere seg mot hvert tiende år.
Stivkrampe
Stivkrampe (Tetanus) kommer fra en bakterie som kan være i jordsmonnet. Hvis en har sår i huden kan en få giftstoffer fra denne bakterien. Disse angriper nervesystemet. Sykdommen har høy dødelighet.
En bør ta vaksine mot stivkrampe hvert tiende år.
Kikhoste
Kikhoste er en luftveisinfeksjon med langvarige og kraftige hosteanfall. Kikhoste kan føre til pustestans hos små barn. Hos eldre barn og voksne kan kikhosten være langvarig. Sykdommen er svært smittsom. Nesten alle fikk kikhoste før vaksinering startet, forteller Folkehelseinstituttet. Kikhoste bør en ta vaksine mot med ti års mellomrom.
Poliomyelitt
Folkehelseinstituttet samarbeider med andre land om WHO sitt mål om å få polio utryddet på verdensbasis. Derfor er revaksinering av voksne hvert tiende år viktig, forklarer fagdirektør for vaksine i Folkehelseinstituttet, Ingeborg S. Aaberge.
Uvaksinerte kan bli smittet på reiser der poliomyelitt fortsatt finnes.
Før vaksinen kom i 1956 var det polioepidemier i Norge der mange fikk varige lammelser og døde. På grunn av vaksinen er sykdommen under kontroll i Norge, sier Folkehelseinstituttet. Anbefaling er vaksine hvert tiende år.
Hib-infeksjon
Etter at vaksinasjon ble innført i 1992 har det nesten ikke vært Hib-infeksjoner i Norge. Bakterien Haemophilus influenzae type b var den hyppigste årsaken til bakteriell hjernehinnebetennelse (meningitt) hos barn under 5 år.
Hepatitt B
Hepatitt B er en leverbetennelse som kommer av hepatitt B-virus. Smitte skjer via slimhinner eller skadet hud. Det kan være ved stikk av en blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell smitte. Barn som fødes av mødre som er bærere av dette viruset, skal ha et eget vaksinasjonsløp. Vaksinasjon mot hepatitt A og hepatitt B anbefales til menn som har sex med menn.
Pneumokokksykdommer
Det er mange typer av pneumokokkbakterier. De kan gi lungebetennelse og av og til alvorligere tilstander som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. De fleste som blir rammet er de yngste barna og de som er over 65 år. Vaksine er viktig, sier Folkehelseinstituttet.
MMR-vaksine
Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder gis to ganger i barnevaksinasjonsprogrammet. Folk som er født før 1960 har sannsynligvis hatt disse barnesykdommene og er derfor immune.
Det er høy bevissthet om meslinger i befolkningen på grunn av epidemier i Europa og andre verdensdeler. Om du som voksen er usikker på om du har fått denne vaksinen som barn kan du ta en dose påfyll, forklarer Aaberge fra FHI. De som er fullvaksinert med to doser MMR-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet trenger ikke påfyll av vaksine. Meslinger er vår alvorligste barnesykdom.
HPV-vaksine
HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft, kreft i endetarm, og kreft munn og svelg. I tillegg kan den beskytte mot kreft i mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. HPV-vaksine har vært et gratis tilbud til kvinner født 1991 eller senere – fra november 2016 til desember 2018.
BCG – vaksine mot tuberkulose
Anbefalingen er å gi spedbarn vaksinen fra de er ca. 6 uker gamle om mor eller far er fra land med høy forekomst av tuberkulose. Om det er smitterisiko i nærmiljøet kan også eldre barn etter en undersøkelse få vaksinen. BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet for barn flest i 2009.
Norge er blant de land i verden som har lavest forekomst av tuberkulose. For noen generasjoner siden var tuberkulose en fryktet sykdom her i landet.