– Barna føler jo et konstant savn, sier psykolog og leder for Enerhaugen familiekontor, Trine Eikrem, til NRK.no.
– De savner alltid den som ikke er der og de som er store nok til det vil gjerne kunne stikke innom og spise en middag hos mamma hvis det er pappa sin uke eller omvendt, sier hun.
Flere og flere «tar halvparten hver»; barna da som regel bor annenhver uke hos mamma og pappa.
Les også:
Tør ikke si at de vil besøke den andre
Foreldrene tenker gjerne at de har like mye «rett» på barna og teller dager og prosenter; for barna kan dette bli vanskelig.
– Barn er veldig opptatt av rettferdighet, men samværets regnskap blir gjerne etter de voksnes behov. Ofte tør de ikke si at de har lyst til å besøke den andre, for de vil ikke svikte den de er hos, sier Eikrem.
– Barn skal ikke telle dager og prosenter - foreldrene har et stort ansvar i å holde det helt vekk fra dem.
Likevel understreker både psykologen og Barneombudet (se «Barnas ønskeliste» til høyre) at det er viktig at barn blir hørt; barna skal få si sin mening om hvordan de synes ordningen virker, men foreldrene må bestemme.
Les også:
– Viktigst at foreldrene er venner
Psykologen har snakket med mange barn med skilte foreldre. Hun har inntrykk av at nesten alle typer samværsordninger fungerer, så lenge foreldrene er venner og enige.
– Barn er fleksible og tåler mye. Noen barn synes kanskje at en uke hos hver kan være litt slitsomt og foretrekker for eksempel to uker istedet, men de fleste synes å tilpasse seg den samværsordningen foreldrene bestemmer seg for, så lenge det er god stemning.
– Det som helt klart ikke fungerer er at barna opplever konflikt. Det er virkelig skadelig, sier Eikrem til NRK.no.
Hun understreker at barna må få snakke om den ene delen av livet sitt hos den andre; å ikke få nevne mamma eller pappa er veldig vanskelig. Derfor anbefaler ikke familievernkontoret delt omsorg der det er veldig store konflikter, bortsett fra hvis ordningen ser ut til å kunne dempe konflikten mellom foreldrene.
Les også:
Flere kraftige konflikter
Tidligere var det mer vanlig at mødrene nærmest automatisk fikk omsorgen for barnet og at fedrene «tok til takke» med annenhver helg eller liknende.
– I dag står mennene på kravene når det gjelder samvær, og det er veldig bra at begge parter er på banen, men noen konflikter blir nok verre av at begge skal ha mest mulig. Det er nok en slags bivirkning av likestillingen på dette området, sier Eikrem.
– Noen foreldre mister helt gangsynet - det blir umulig å gi seg. Dermed går de runder i rettssystemet, og vi må gå inn og si at nå melder vi fra til barnevernet, for det går utover barnets psykiske helse.
Psykologen minner om at for barna er det tøft at foreldrene går fra hverandre, selv i de tilfeller der konfliktnivået er lavt. Mange små lurer på om det er noe de selv burde ha gjort annerledes så mamma og pappa holdt sammen.
Les også:
Ikke si: – Til ditt beste
Mange barn sier til psykologen at de har fått høre at skilsmissen er til deres eget beste. Men det synes jo ikke barna.
– Det er bedre å si at dette vil mamma og pappa, og det kommer til å bli greit etter hvert, sier Trine Eikrem.
Noen venter med å skille seg for barnas skyld. Bør man vente til de små er store?
– Dette er et av de store spørsmålene vi baler med; når er det «best» for barna at foreldrene skiller seg? Mange vil vente til barna er store, men det vi ser at det faktisk ofte blir enda tøffere for barna når de selv er på vei ut av hjemmet.
– I puberteten skal de finne seg selv og så videre - hvis foreldrene skiller seg på toppen av det hele, har vi et inntrykk av at skilsmissen kan oppleves ekstra vanskelig, men dette blir synsing, sier hun.