Barnemigrene er vanligere enn man hittil har trodd. Men det er atskillig mer vanskelig å gi barn diagnosen migrene. Små barn har store vansker med å forklare hva de føler. Som oftest settes ikke diagnosen før i tre, fire års alderen.
Tall fra Helsenytt viser at tre av hundre småbarn sliter med migrene. Antall anfall øker mot puberteten, og antakelig har mellom seks og ti prosent av alle femtenåringer migrene.
– En gang hadde vil til og med et ti måneder gammelt barn med migrene, forteller seksjonsoverlege ved Barneklinikken på Haukeland sykehus, Kristian Sommerfelt.
Migrene rammer 2-3 prosent av barn som er under 10 år.
Barnemigrene versus voksenmigrene
Barnemigrene kan være svært forskjellig fra hos de voksne. Barn har gjennomsnittlig kortere anfall som varer fra tretti minutter, til ikke mer enn åtte timer. Til sammenlikning kan et migreneanfall hos en voksen vare opp til 72 timer.
Et anfall kan inntre ved alle døgnets tider. Barn vil ofte oppleve magesmerter ved et migreneanfall. Hos noen barn kan magesmerter være det eneste symptom på migrene. Anfallet vil som regel alltid gå over ved søvn.
Migrenebarn opplever ofte smertene som jevnt trykkende og bankende.
Når bør foreldrene oppsøke lege?
Gå til lege?
Barn med migrene eller annen hodepine bør alltid undersøkes av en lege.
– Når bør foreldre oppsøke lege for å få behandling for barnets plager?
– Så fort som mulig. Det bør gå kort tid. Heldigvis er det mange foreldre som går fort til lege med barna sine, fordi de har migrene selv. Migrene er relativt arvelig, sier Sommerfelt.
Dessuten er det viktig for barn at de blir tatt alvorlig, og at de kan få en forklaring på hvorfor smertene oppstår. Mange barn blir redde ved et migreneanfall, og de ønsker å vite hvorfor smertene kommer.
En lege vil også kunne gi barnet medisiner, hvis smertene er til en stor plage i hverdagen.
Det er ikke uvanlig at barn med migrene blir mobbet. Derfor er det også viktig å informere barnehage og skole om barn med migrene, slik at forholdene kan tilrettelegges.
Fyll ut en migrenedagbok, og bli kjent med utløsende faktorer.
Dagbok
Det kan være lurt å føre en migrenedagbok.
– Boken bør inneholde opplysninger om antatt utløsende årsak, hvor lenge anfallet varer, hvordan hodepinen føles, hvor i hodet det gjør vondt, hvor sterke smertene er, om de blir sterkere ved aktivitet, om matlysten forsvinner og om det beste er å ligge i et mørkt stille værelse, sier barnelege Johan H. Hagelsteen til Helsenytt.
Dagboken fylles ut hver gang barnet har et anfall. På den måten kan både foreldre og lege kartlegge et eventuelt mønster, bli kjent med utløsende faktorer, og unngå farlige situasjoner.
Søtsaker og sitrusfrukter er blant de utløsende faktorer til migreneanfall.
Årsak til anfall
Det er flere grunner som gjør at barn kan få et migreneanfall. Utløsende faktorer kan være: stress, søvnmangel, TV-flimmer, fysisk anstrengelse, varme eller kulde, larm/bråk, sterkt/intenst lys eller høy lyd, diverse matvarer (godterier, peanøtter, sitrusfrukter, krydre, sterke oster og så videre), og uregelmessige spisevaner.
Barn med migrene bør spise regelmessig (hver 3.-4. time), samt spise en god frokost.
Det er typisk for barn med migreneanfall at de vil ligge i ro i mørket.
Fire faser
Det er vanlig å dele migreneanfall inn i fire forskjellige faser. Husk at fasene ikke alltid er like tydelige hos barn som hos voksne.
Innledningsfasen/Prodromalfase – Denne innledende fasen begynner mange timer før hodepinen, og gir trøtthet, sult, og generell ubehag.
Aurafase – I denne fasen kan barnet oppleve flimrende lysglimt, svimmelhet, lammelser av talesenteret, og prikking i armer, hender og ansikt. Barn kan lett bli skremt i denne fasen.
Hodepinefasen – Her vil barnet oppleve pulserende hodepine (som trykker eller banker bak et øye eller i tinningen), magesmerter, kvalme og oppkast. I denne fasen er det vanlig at barnet ønsker å ligge i ro i et mørkt rom.
Etterfasen – Etter migreneanfallet kan symptomer som diaré og hyppig vannlating oppleves. Denne fasen kan vare i noen timer.
Barn og migrenemedisin
Det anbefales å behandle barn med medisiner, som har sterke hverdagslige plager.
– Den vanligste misforståelsen er at man skal være forsiktig med barn og migrenemedisinering. Dette stemmer ikke. Behandlingen bør være minst like aggressiv som hos de voksne. Man skal ikke la være å bruke moderne migrenemidler på barn, sier Sommerfelt.
Hagelsteen sier til Helsenytt at en fjerdedel vil bli migrenefrie ved 25-års alderen, og halvparten blir det når de er 50 år.
Kilder: Helsenytt og migrene.no