– Barn er umodne og bør få bestemme mindre

Den svenske psykiateren David Eberhard er aktuell med boka «Hur barnen tog makten». Han etterlyser en mer autoritær foreldrerolle. Psykolog Kjersti Hildonen mener løsningen bør være en annen.

Barneoppdragelse

(Illustrasjonsfoto:) Ifølge den svenske psykiateren David Eberhard, er foreldre redde for å si nei til barnet fordi de er redde for at barnet ikke tåler det.

Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Svenske David Eberhard er seksbarnsfar og overlege i psykiatri ved Danderyds sykehus. Nå gjør han med sin nye bok opprør mot en økende grad av trygghetsnarkomani. Boka som heter «Hur barnen tog makten» tar opp sider ved barneoppdragelsen som han mener det bør gjøres noe med.

David Eberhard

Psykiater David Eberhard etterlyser en mer autoritær foreldrerolle i sin bok «Hur barnen tog makten». Han er selv seksbarnsfar.

Foto: Frankie Fouganthin/Wikimedia Commons

– Den handler om at foreldre styres av barnas behov. De tar over hva vi skal spise til middag, hvor vi skal på ferie, når vi legger oss og hva vi ser på TV. Boka tar også opp foreldres redsel for at vi skal oppfattes som at vi ikke elsker barna våre, eller at det skal gå ille for dem om vi sier nei, sier Eberhard til NRK.no.

Han ønsker å sette fingeren på premisset som sier at barn er skjøre individer som ikke tåler tilsnakk, og forklarer at om barna får bestemme for mye i oppveksten, vil de fort bli skuffet når de blir eldre.

– Foreldre tror at hvis de gjør feil så skader de barnet. Men undersøkelser viser at barn tåler mye mer enn det vi tror. Gjennom ikke å si imot dem så skader man barna mer enn om man sier mot dem. De får feilaktige forestillinger om hvordan livet kommer til å se ut når de blir eldre, sier Eberhard.

Han mener at dersom barnet får for mange valgmuligheter, vil de bli lett forvirret.

Meningsløst med diskusjon

I et intervju med Sveriges Radio forteller han at dersom foreldre alltid sier ja, vil barna tro de er sentrum av universet, og at alt skal gå deres vei. Eberhard understreker overfor NRK.no at en familie ikke er demokrati, og utdyper:

– Barna bestemmer ikke i familien. De er per definisjon umodne, det er hele ideen med å være barn. De har ikke mulighet å fatte foreldrenes begrunnede beslutning.

Nå etterlyser han en mer autoritær foreldrerolle.

– Du skal ikke være redd for å sette dem på plass. Samtidig er det viktig at man ikke er slem mot barna. Da blir du i så fall straffet for det når de blir eldre, sier Eberhard.

– Kan bestemme når de selv er voksne

Mange foreldre som er usikre på hvordan de bør oppføre seg som foreldre, søker gjerne hjelp hos eksperter, eller leser bøker om oppdragelse. Ifølge Eberhard bør foreldre bli tryggere på seg selv.

– Det de egentlig må vite er at de er gode nok. Så lenge du ikke er fullstendig idiot, så holder det at du tar hånd om barna slik du synes er best, sier han, og legger til:

Dersom barnet fatter hvorfor du er autoritær og setter foten ned, er det klart at barnet adlyder lettere. Det er bare bra å bestemme i samråd med barna, men det er opp til den voksne å ta den endelige avgjørelsen. Ofte har ikke barna noe de skulle sagt. De kan bestemme selv når de blir voksne.

Foreløpig er boka kun utgitt i Sverige, men forfatteren skulle gjerne sett den utgitt både i Norge og Danmark.

– Det håper jeg virkelig. Kanskje særlig i Danmark, fordi jeg i boka kritiserer en dansk psykolog, sier Eberhard.

Autoritativ, ikke autoritær

Psykolog Kjersti Hildonen

Psykolog Kjersti Hildonen mener barn blir utrygge av foreldre som er for ettergivende eller autoritære.

Foto: Privat

Psykolog Kjersti Hildonen er enig i at barn har godt av at foreldre er mer tydelige, men hun er uenig i at en mer autoritær foreldrerolle er løsningen.

– Jeg tror ikke løsningen er en mer autoritær foreldrestil, men heller det vi kaller en autoritativ foreldrestil – hvor barn blir møtt på en varm, men tydelig måte. Forskning viser at det å være autoritativ som forelder fører til en tryggere relasjon med barnet, og man får et barn som samarbeider mer med mor og far, sier Hildonen til NRK.no.

Hun understreker at hun ikke har lest Eberhards bok, og bygger derfor sine argumenter på radiointervjuet. Hildonen tror likevel at bildet er noe mer komplekst enn det som blir forspeilet i intervjuet.

– Jeg tror ikke nødvendigvis barn føler de er i sentrum av universet og derav betydningsfulle, hvis foreldre ikke klarer å si nei i tilstrekkelig grad. Her tror jeg kanskje han setter dette litt på spissen, sier hun og legger til:

– Mitt inntrykk er ikke at barn i dag har mer tro på seg selv i form av bedret selvfølelse, sammenlignet med tidligere, men at de i større grad kan være bortskjemte på materielle ting. Mange barn involveres i beslutninger de ikke trenger å være en del av, hvilket kan virke forvirrende for dem.

Hildonen tror en mer autoritær foreldrerolle kan resultere i at barnet trekker seg unna fordi forelderen blir skremmende, eller at barnet skrur opp volumet og kjemper sin rett.

– Barn er forskjellige. En autoritær foreldrerolle er ofte en strategi som fungerer godt der og da for å få slutt på noe. Men barnet kan slutte å søke deg, og du blir ikke en trygghetsperson som resultat, sier hun.

«Oppladede batterier»

– Overordnet så tenker jeg at kjærlighet, kos og omsorg er det mest essensielle i barneoppdragelsen. Får barn et stort påfyll av dette, vil de psykologiske «batteriene» til barnet lades opp, og mye er faktisk gjort for å gi barnet indre trygghet videre i livet. Med «oppladede batterier» håndterer ofte barn også bedre de litt mer upopulære avgjørelsene, som foreldre av og til må ta, forklarer Hildonen.

Hun mener det er to «grøftekanter» man kan havne i som foreldre. Den ene er å bli autoritær og «hard», og den andre er å bli ettergivende og «svak». Begge disse strategiene kan ifølge henne gjøre barn utrygge.

Konsekvensen kan dermed bli at barnet får problemer med å vite hvor grensene går. På dette punktet er Hildonen enig med Eberhard, som sier at barna feilaktig forberedes til voksenlivet. Hun foreslår fem punkter som vil gjøre barna mer samarbeidsvillige.

• La de bli møtt med kjærtegn og kos
• La de bli sett og få kontakt
• La de bli møtt med forståelse og bli tatt på alvor
• La de bli tålt, også når de vanskeligste følelsene regjerer
• La de bli møtt på en varm, men klar og tydelig måte

– Det er gjennom å bli tålt at barnet lærer seg å takle motgang selv senere på egen hånd. På sikt vil det også være lettere for barnet å vite hvor grensene går, forklarer Hildonen.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)