Hopp til innhold

Barn dropper denne grisen

To av tre barn bruker ikke sparegris, ifølge ny undersøkelse. – Det kan gjøre det vanskelig for dem å forstå verdien av penger, og stiller strengere krav til foreldrene, mener ekspert.

Barn og sparegris

Ikke alle barn har et like nært forhold til denne. Sparegrisen er nemlig på vei ut, ifølge forbrukerøkonom Elin Reitan. – Finn en måte å synliggjøre pengene på, sier hun.

Foto: Maria Elsness/NRK

Sparegrisen er allment kjent for de fleste. Den har vært her i mange år, og mange husker den nok veldig godt. Men gjør dagens barn det samme?

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan

Forbrukerøkonom Elin Reitan mener foreldre er for lite flinke til å snakke med barna om økonomi.

Foto: Nordea

– Jeg synes det er litt vemodig at våre barn ikke har det samme forholdet til sparebøssa. Samtidig beveger vi oss mot en kontantløs hverdag, så det er naturlig at den forsvinner. At vi sparer på konto er en utvikling vi nå ser, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea, til NRK.no.

Ifølge henne er sparing for barn mindre konkret i dag enn tidligere. Mens penger i hånden gir en veldig visuell følelse av det å spare, kan det være vanskelig for barna å se at pengene vokser på en konto. Det mener Reitan stiller strengere krav til foreldrene.

– Det blir enda viktigere å motivere barna, nettopp fordi det visuelle forsvinner. Sparegrisen er på vei ut, sier hun.

– Hold tilbake og vis måtehold

Barn tømmer sparegrisen i banken

Kun et av tre barn bruker sparegris.

Foto: Maria Elsness/NRK

Nylig gjennomførte Ipsos MMI en undersøkelse for Nordea. Den er basert på intervjuer med 1.123 foreldre, og tar for seg barn og sparing. Funnene viser at halvparten av barn mellom syv og 15 år sparer på konto fremfor sparegrisen. To av tre bruker ikke sparebøssa til sparing.

– Vi lever i en tid der sparing lett kan havne i bakgrunnen. Barn får det de vil, når de vil, fordi vi har bedre råd. Før hadde vi et større behov for å spare til det vi ønsket oss, slik er det ikke i dag. Derfor er det vanskelig å opprettholde spareordningen, sier forbrukerøkonomen.

Undersøkelsen viser også at foreldre med en husholdningsinntekt på under 500.000, er flinkest til å snakke økonomi med barna. 90 prosent av disse snakker med barna om sparing.

Konfirmasjonspenger

Sparing er mindre konkret enn før, fordi færre og færre har kontanter i lommeboka.

Foto: Maria Elsness/NRK

– Familier med lavere inntekt må gjerne spare til ting, og har en strammere ramme for hva de kan tillate seg å bruke penger på. Men det som er viktig uansett hvor god råd du har, er å holde litt tilbake og vise måtehold overfor barna, sier Reitan.

– Vet skremmende lite om sparing

For hvis barna er vant til et høyt forbruk hjemmefra, vil de ifølge forbrukerøkonomen, ofte ta med seg vanen når de flytter for seg selv.

– Bør foreldre generelt bli flinkere til å snakke med barna om økonomi?

– Absolutt, og her gjør vi en altfor dårlig jobb som foreldre. Barn og ungdom jeg møter vet skremmende lite om sparing.

Hennes oppfordring er å lære barna verdien av penger, og å lære dem å spare.

– Dette er viktig fordi de skal lære seg å forvalte sin egen økonomi når de blir større. At barnet både lærer seg verdien av penger, og å utsette behov ved å spare til det han eller hun ønsker seg, vil lønne seg i lengden for alle parter.

– Sett barna i gjeld

Samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøyskolen, Karl-Fredrik Tangen, mener folk generelt er dårlig til å forstå penger. Og når det kommer til sparing, er det ifølge ham lite samsvar mellom moral og praksis.

KARL FREDRIK TANGEN

Karl-Fredrik Tangen mener barn bør settes i gjeld til foreldrene for virkelig å forstå hva penger og sparing er.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Det ligger i samfunnets kultur at det er viktig og riktig å spare. Alle mener det, likevel har mange stor gjeld til bankene, sier Tangen til NRK.no.

Hvis foreldrene virkelig skulle vært flinke til å lære barna om økonomi, er det ifølge ham én ting de bør gjøre. Og det er ikke å oppmuntre dem til å spare.

– Sett barna i gjeld, og tving dem til å betale tilbake for alt de har fått i livet, sier Tangen, og legger til:

– Det er ikke nødvendigvis feil å gi dem lommepenger, men da lærer de ikke hva penger er. Barn som får mat, ting og penger av familie, lærer hva omsorg er.

Tangen mener at når barn får penger av foreldrene som de så skal spare, har de fått kapital uten å gjøre seg fortjent. For det største problemet er ifølge ham at barn ikke jobber. Samfunnsgeografen er derfor klar på at det må de for å kunne forstå forholdet mellom penger og verdi, og verdi og arbeid.

– Å la barna tro at penger vokser på trær og at de skal gi dem til den snille banken som passer på dem, er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Det er også viktig å lære dem at det finnes områder i livet hvor penger ikke er viktig, sier han.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)