NRK Meny
Normal

Bak mobiltelefonens fasade

"Alle" har en mobiltelefon. Vi er blitt avhengige av mobilene. - Men medaljen har en bakside som vi nå skal vise fram. Det blir ikke et vakkert bilde, forteller tv-journalistene Inger Sunde og Harald Eraker.

Inger Sunde og Harald Eraker.

Inger Sunde og Harald Eraker viser oss baksida av mobileventyret.

Foto: Tor Risberg, NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Onsdag 14. oktober blir det tv-premiere på NRK for serien "Connecting people", der Forbrukerinspektørene følger en mobiltelefon fra fødsel til grav. Fra Kongo via Kina til Norge. Og deretter tilbake til Kina igjen, til et enormt elektronisk avfallsberg som er i ferd med å bli hele verdens søppeldynge.

"Connecting people" er mobilgiganten Nokias internasjonale slagord. Det henspiller på en fantastisk teknologi som knytter mennesker sammen verden over. I den nye NRK-serien bruker vi det samme mottoet med en helt annen innfallsvinkel. Her handler det blant annet om blod, tårer og gift.

Fra mineral til søppel

- Vi ønsker å knytte seerne sammen med livet til de mange som jobber i mobilindustrien. Men ikke bare i fabrikkene der apparatene skrus sammen. For første gang følger vi livssyklusen til en mobiltelefon, helt fra mineralgruvene til søppelfyllinga, sier Harald Eraker.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Inger Sunde i Kongo

Reporter Inger Sunde sammen med Fiston, som arbeider i en koboltgruve i Katangaprovinsen i Kongo.

Foto: Eirik Kleiven, NRK

Å gå opp hele løypa og levetida for ett enkelt produkt, er ikke hverdagskost for et tv-program.

- Vi har kommet veldig tett innpå enkeltmennesker og skjebnene deres. Tilværelsen er beinhard for mange i denne bransjen, og ofte helseskadelig.

- Vi sitter igjen med sterke inntrykk etter halvannet års arbeid med denne serien. Bildet av hvordan arbeiderne som lager mobiltelefonene våre har det, er ikke et vakkert bilde.

- Vi skal vise hvilke vanskelige forhold menneskene i gruver og fabrikker i henholdsvis Kongo og Kina jobber og lever under, sier journalist Inger Sunde. Hun har også har regissert tv-serien.

- Dessuten har vi funnet norske økonomiske interesser i denne mobile livssyklusen. Det er rart i hvilke avkroker av verden norske interesser klorer seg fast, legger Eraker til.

- Hvorfor Kongo og Kina?

- Vi kunne gjerne besøkt andre steder, men disse to landene er viktige i forhold til mobilens livssyklus.

- Kongo på grunn av svært rike mineralforekomster, og Kina på grunn av de mange fabrikkene og den lukrative avfallsindustrien.

- Noe av det første vi gjorde da vi startet arbeidet med "Connecting people" var å spørre oss hvor mineralene og metallet i mobiltelefoner kommer fra. Kongo pekte seg raskt ut med sine store forekomster av kobolt, coltan og tinn, som den elektroniske industrien er storforbruker av.

- Kobolt er for eksempel en viktig ingrediens i mobilbatteriene, og Kongo utvinner mest i verden, sier Eraker.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Katangaprovinsen i Kongo

Provinsen Katanga rommer store mengder verdifulle mineraler som brukes i mobilindustrien. Lubumbashi er Kongos nest største by.

Mye motstand

Enkelt har det ikke vært å lage den nye serien. Flere har forsøkt å stikke kjepper i hjulene for tv-teamet vårt.

Myndighetene ventet ikke akkurat på dem med åpne armer, og byråkratiets dører har vært store og tunge. Dessuten blusset krigen i Kongo opp igjen mens Sunde og Eraker var der nede, med de ekstra problemene det medførte.

Våre reportere og fotografer er blitt kjeppjaget og kastet stein etter i Kina, anholdt, forhørt og bortvist av det kongolesiske sikkerhetspolitiet, fratatt pass og truet med siktelse for spionasje dersom de dro inn til gruvene.

- Vi holdt en så lav profil som mulig. Underveis sendte vi opptak hjem til Norge ved hjelp av tredjemann. I det stille og for sikkerhets skyld, for ikke å miste det verdifulle materialet, forteller Inger Sunde.

Smuglerrute

Tv-serien, som du også kan se her på våre nettsider, har blant annet fulgt en godt skjult smuglerrute for elektronisk avfall fra Hong Kong til det kinesiske innlandet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Inger Sunde i Kina.

Vi har vært hjemme hos faren til den 18 år gamle migrantarbeideren Li Ying, i Henan-provinsen midt i Kina. NRK-teamet bodde her i tre dager.

Foto: Harald Eraker, NRK

Vi besøker også hjemmene til fattige arbeidere som produserer mobiltelefoner med helsa som innsats. Og har vært med noen av dem på jobb i en av Kongos mineralgruver.

Sunde og Eraker sender en takk til miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i Kongo og Kina for god hjelp og assistanse. Uten dem hadde dokumentarserien blitt en nesten umulig oppgave.

- Hva betyr prislappens bakside for vanlige forbrukere her i Norge?

- Hver sending vil bli avsluttet med debatt i studio. Etter de tre tv-episodene blir det i tillegg en ekstrasending med gjester i studio der vi blant annet snakker om hvordan dette berører norske mobilbrukere, og ser på hva den enkelte kan gjøre. Vi vil også drøfte Norges rolle som nasjon i alt dette, forteller Harald Eraker.

- Jeg tror mange av oss forbrukere aner at prislappen har en bakside, men at vi helst ikke vil vite for mye om det. Jeg håper folk gjennom denne serien vil få øynene opp for virkeligheten til de som står bak mobilens fasade, avslutter Inger Sunde.

Du kan se serien i nett-tv,
og på tv disse dagene:

  • Onsdag 14. oktober: NRK1 kl. 19.30 – 20.25 (blodmobiler, Kongo)
  • Onsdag 21. oktober: NRK1 kl. 19.30 – 20.25 (tåremobiler, Kina)
  • Onsdag 28. oktober: NRK1 kl. 19.30 – 20.25 (giftmobiler, Norge/Kina)
  • Onsdag 28. oktober: Ekstrasending NRK2 kl. 21.30 – 22.00 (mobilens livssyklus, debatt)

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.