Når jeg står på talerstolen og preker i en kirke, er stedet ikke egnet for noen stor og dyp teologisk debatt. Forkynnelsen har et annet siktemål enn ren undervisning, mener presten Anne Lise Aadnøy.
Men hvorfor snakker ikke prestene om "faget" sitt under prekenen når Bibelen er full av motsetninger, , spør programleder Ove Gundersen i Mellom himmel og jord. Han viser bl. a. til at kong Herodes trolig var død da Jesus ble født.
Under teologistudiet lærer prestene at det er mange motsetninger i Bibelen som kan være vanskelig å fordøye. Det er også tvilsomt at Paulus kan ha skrevet alle brevene som bæerer hans navn.
Men slik kunnskap blir det ikke snakket om på prekestolen. Det forundrer også instituttleder Tor Vegge ved Høgskolen i Agder.
Fortellingene om Jesus er skrevet ned 30 til 90 år etter at Jesus var død. Det er vel heller ikke så sikkert at vi hadde husket så godt om vi skulle gjenfortelle hva vi hadde hørt etter 30-40 år, sier Vegge.
De fleste Bibelforskerne mener at det eldste evengeliet, Markusevangeliet, ble tidligst skrevet 30 år etter Jesu død, sier han.
Her har det vært en slags tradisjon, der fortellingstradisjonen har vært framtredende og at overleveringene har skjedd fra munn til munn i flere generasjoner.
To av evangeliene forteller om Jesu fødsel. Markus forteller om vismennene og flukten til Egypt, mens Lukas forteller om stallen, hyrdene og englene på marken.
Dette kan tyde på at de hadde ulike interesser og ville ha fram ulike sider. Dette kunne være interessant å få bedre fram, sier Vegge.
Det ville være bra for oss å sette oss bedre inn i hvem som skrev hva, og hvem som ikke kan ha skrevet hva.
Når folk i dag viser til Paulus at kvinnen skal tie i forsamlingen og at menn som ligger med menn ikke skal arve Guds rike. Men den store apostel Paulus var farget av sin samtid, sier Gundersen. Vi må spørre hvem skrev han det til og hvorfor skrev han det.
For eksempel historien om endetiden tydet på at Paulus ventet Jesu gjenkomst i sin egen levetid. Derfor var det ikke om å gjøre at folk giftet seg, han selv valgte å leve ugift, men folk måtte likevel gjøre som han ville.
Dette var en del av Paulus sin virkelighetsforståelse. Når dette ikke skjedde, må vi tolke dette på en annen måte når han ennå ikke er kommet igjen etter 2000 år.
Derfor må vi også akseptere at Paulus hadde feil, sier W. Vi må ikke lese Romerbrevet som om det var skrevet til oss i dag. Det er heller ikke sikkert at det er en hel konkret mening bak teksten eller med alt han skrev.
Vi misbruker både evangeliene og Paulus. Det fins nok flere tolkninger av det som er skrevet og ikke bare en. Hver generasjon gjør sin tolkning av Skriften, sier Tor Vegge.