NRK Meny
Normal

Avviser all fare ved mobilstråling

Mobilstråling har ingen påvirkning på kreft eller el-overfølsomme. Det er konklusjonen i en ny norsk studie.

mobiltelefon

Det er ingen fare knyttet til bruk av mobiltelefoner, skal vi tro Folkehelseinstituttet.

Foto: ADRIAN DENNIS / AFP

Elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner gir verken kreft eller skader for el-overfølsomme. Det skriver Folkehelseinstituttet i en ny omfattende rapport.

Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å si at de svake elektromagnetiske feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr gir helseskader. Det er konklusjonen til ekspertguppen som i dag la fram sin rapport om stråling fra såkalte svake elektromagnetiske felt.

Bekymringsmeldinger

Mange bekymringsmelder gjennom flere år er bakgrunnen for at norske myndigheter ønsket en ny gjennomgang av den omfattende internasjonale forskningen på både mennesker og dyr.

Svært mye av forskningen handler om muligheten for at stråling kan føre til kreft. «Samlet sett er det ikke funnet overbevisende holdepunkter for at de som har brukt mobiltelefon i 15 år eller kortere periode har økt risiko for kreft i hjernen», skriver forskerne i sin konklusjon.

De innrømmer at det er en viss usikkerhet knyttet til mobilbruk i mer enn 15 år, ettersom det ikke finnes sikre data om dette. Derfor mener de det er viktig at forskningen ikke stopper opp. Kreftregistrene bør brukes til å studere utviklingen i årene fremover.

Men ekspertgruppen legger til at det er lite sannsynlig at lang tids bruk av mobiltelefon gir helserisiko som er ukjent i dag.

– Svake felt skader ikke

Både norske og svenske forskere har bidratt til rapporten. Ekspertene har sett på de helsemessige konsekvensene av stråling som ligger innenfor de anbefalte grenseverdiene.

Gruppen fant ikke grunnlag for at strålingen øker risikoen for kreft, nedsatt fruktbarhet hos menn, andre skader på reproduksjon, andre skader på nervesystemet eller andre sykdommer og helseskader.

Forskergruppen har sett på en rekke ulike krefttyper. Ingen av dem har framkommet hyppigere blant mobiltelefonbrukere.

Men de etterlyser mer forskning om gravide kvinners bruk av mobiltelefon. Hittil er det bare gjennomført noen få studier om dette, men de tyder ikke på noen sammenheng mellom mors mobilbruk under graviditeten og risiko for at dette endrer barnets atferd eller utvikling.

– Varme er ikke skadelig

Professor Jan Alexander (t.v.) og statssekretær Kjell Erik Øie

Professor Jan Alexander (t.v.) har ledet ekspertgruppens arbeid. Her overrekker han rapporten til statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Tor Risberg / NRK

Mange mobilbrukere har opplevd at de blir varme på ørene ved langvarig mobilbruk. Det er ikke et tegn på skadelig elektromagnetisk stråling, forklarer professor Jan Alexander som har ledet ekspertgruppen.

– At huden varmes opp litt skyldes varme fra batteriet, og ikke fra radiosenderen i telefonen. Det elektromagnetiske feltet vil i svært liten eller ingen grad bidra til oppvarmingen, sier han.

Og selv om huden blir varmet opp er det heller ikke farlig, påpeker Alexander.

– Kroppen vil "fjerne" varmen gjennom blodgjennomstrømmingen, på samme måte som kroppen ellers regulerer temperaturen.

Vil ikke endre på reglene

I motsetning til Folkehelseinstituttets konklusjon, finnes det flere grupper som mener at elektromagnetisk stråling kan være skadelig. El-overfølsomme er en av disse.

– Helseplagene er reelle, og må tas alvorlig av helsevesenet. Men ingenting tyder på at stråling fra svake eletromagnetiske felt kan være helsefarlig, sa Alexander under fremleggingen av dagens rapport.

Ifølge rapporten er det ikke funnet forskjellige reaksjoner hos el-overfølsomme personer og personer uten slike symptomer. Blindtester viser at at symptomene oppstår også når el-overfølsomme ikke utsettes for elektromagnetisk stråling. Derfor mener ekspertrguppen at helseplagene kan ha andre årsaker.

Konklusjonen til forskergruppen er at dagens regelverk for elektromagnetisk stråling ikke bør endres.

Mener rapporten tar feil

Det er ikke Foreningen for el-overfølsomme fornøyde (FELO) med. I en egen pressemelding fremmer de krav om at de norske strålingsgrensene bør flyttes.

– På grunn av den enorme økningen av radiofrekvent stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nett vil vi sterkt anbefale at det innføres en mye lavere grenseverdi, skriver Solveig Glomsrød i FELO.

I pressemeldingen kritiserer hun rapporten for å være dårlig håndverk. Hun fremhever at den både unnlater å påpeke alvorlige metodefeil, og at den underrapporterer funn som tyder på at stråling kan være skadelig.

Slik begrenser du strålingen

Selv om forskerne mener at elektromagnetisk stråling av denne typen ikke er skadelig, så har de allikevel publisert råd til dem som ønsker å beskytte seg mot stråling.

Det er tidligere vist at mobiltelefoner stråler mest ved dårlig dekning , så de som ønsker det anbefales å begrense samtalene til områder med god telefondekning.

Et annet råd er å benytte håndfrisett eller fasttelefoner hvis man skal ha lengre telefonsamtaler.

Mye ufarlig stråling

I fjor gjennomførte Statens strålevern og Post- og teletilsynet den hittil største målingen av hvor mye stråling vi faktisk utsettes for til daglig.

Den viste at trådløse nettverk, rutere, antenner og trådløse telefoner ser ut til å være helt ufarlig for oss mennesker .

Også fjorårets undersøkelse konkluderte med at strålingen fra disse kildene bare utgjør en tusendel av grenseverdiene for hva som kan være skadelig. Men den målingen omfattet ikke mobiltelefoner som man bruker selv. Mange har derfor ventet på den nye rapporten som ble lagt fram i dag.

Stoler du på forskergruppens konklusjon?

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.