Når det skjer store ting i livet, finnes det tradisjoner for å markere dette, slik som bryllup og begravelser. Men tradisjonelt sett er det få som markerer skilsmissen i Norge.
– Det gikk rundt halvannet år fra vi gikk fra hverandre til vi ble skilt. Da var jeg kommet videre i livet og følte det var greit å bli ferdig med den delen, sier Ådne Sæverud.
Sæverud hadde bodd i Oslo, men etter at han og kona bestemte seg for å gå hver til sitt, flytta han tilbake til hjembyen Stavanger.
– Jeg fikk et behov for å lufte ut av skapene og si ja, jeg var gift, men nå er jeg ikke det lenger.
Feira med omvendt gavebord
I mellomtiden hadde han møtt sin nye kjæreste, som han nå måtte spørre om det var greit med en markering. Det var det, og planen ble lagt. Venner og familie fra det nye paret ble invitert.
– Jeg ville ha en humoristisk stil, med avvigsling, en spesiell kake og et omvendt gavebord.
Den tre etasjer høye sjokoladekaka var pynta med sprukne hjerter og skilsmissepapirer i marengs.
Det omvendte gavebordet var dekket med de gjenværende gavene de hadde fått i bryllupet, i tilfelle noen følte seg snytt og ville ha dem i retur.
En seremoni ble det også plass til, med en avvigsling der Sæverud ble erklært ugift.
– Det var ingen som tok gavene tilbake, men det ble en veldig morsom fest. Faktisk var de fleste enige i at skilsmissefesten var bedre enn bryllupet.
– Bør foregå hver for seg
Thorgeir Kolshus er sosialantropolog og mener skilsmissefest ikke er en dum idé, men at det bør foregå hver for seg.
– Et slikt ritual bør inneholde en bekjennelse, som sier at det her gikk ikke, men nå er framtida foran oss. Og det bør foregå hver for seg, ikke sammen. Det er ulike grunner til at man gikk fra hverandre, og i et partnerskap er man ikke på like fot.
Sæverud er i dag gift på nytt, og har akkurat blitt far. I det forrige forholdet ble det ingen barn. Han har i dag ikke kontakt med ekskona, men hun har fått lese denne saken før publisering.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- SE: