Rapporten som legges fram i dag, bygger på tilsyn i alle landets fylker, og avslører alvorlige svikt ved 34 av de 39 undersøkte institusjonene.
Skuffet helsedirektør
Hovedkonklusjonen i rapporten er at Helsetilsynet mener tilbudet til psykiatriske pasienter i liten grad er tilpasset de pasientene det er til for. Og da spesielt de alvorligst syke, som ofte har behov for et sammensatt tilbud og for oppfølging over tid.
Den ferske rapporten fra Helsetilsynet viser en systematisk svikt ved halvparten av de psykiatriske institusjonene som ble undersøkt. Foto: NRK Puls
Helsedirektøren er svært skuffet over at folk ikke får hjelp i forhold til sitt behov.
- Vi var inne i barne- og ungdomspsykiatrien for ett år siden, og fant svikt i samarbeidet og individuell plan. Nå ett år etter finner vi akkurat det samme her. Det er særlig alvorlig, sier Hansen.
Helsedirektør Lars A. Hansen mener det er svært dramatisk at det er de mest kritisk syke pasientene som lider under at mange psykiatriske institusjoner ikke fungerer som de skal. Foto: NRK Puls
- Dramatisk
Han mener dette er særlig dramatisk, fordi dette går ut over de mest kritisk syke, de som er mest sårbare, og som har det største behovet for hjelp.
- For disse alvorlige syke synes vi det er dramatiske funn vi har gjort. De akutt- og distriktspsykiatriske sentrene klarer ikke å samarbeide, selv om nettopp dette samarbeidet er avgjørende for pasientene, sier Hansen.
- Bryter loven
Helsedirektøren kritiserer bruken av ressurser, og at mange ikke følger loven.
Helsedirektøren er svært kritisk til at de ved flere institusjoner ikke kjenner til loven. Foto: NRK Puls
- Det er mye som er blitt bedre i norsk psykiatri og det er mange som får god hjelp. Men når vi går inn helt systematisk og ser på hvordan er samarbeidet, hvordan er prioriteringene, hvordan er brukes av ressurser, så finner vi at veldig mange ikke følger loven. Noen steder kjenner de ikke engang til hva som er loven, slik at vi må fortelle dem hva de svikter pasientene på, påpeker han.
Helsetilsynet hadde denne gangen fokus nettopp på de alvorligst syke som har lidelser med psykotiske symptomer, og pasienter som har forsøkt å begå selvmord.
Risiko
De gjennomførte tilsyn med to enheter i hvert fylke. Ett ved en akuttavdeling eller post, og ett ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) med poliklinikk og døgnavdeling.
Det mest alvorlige funnet var at det i halvparten institusjonene ble avdekket mangler knyttet til samarbeidet mellom akuttavdelinger og DPS.
- Når dette samarbeidet svikter, øker risikoen for at pasientene ikke får nødvendig behandling, eller at de ikke får den riktige behandlingen, skriver Helsetilsynet i sin rapport.
Uten tilbud
Mange pasienter går uten tilbud om hjelp i lengre perioder. Dette til tross for at flere distriktspsykiatriske institusjoner har ledige langtidsplasser. Foto: NRK Puls
Undersøkelsen viser at det er mange elementer som mangler for at spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende kjede.
Det viser seg at ansvars- og oppgavefordelingen mellom akuttavdeling og de distriktspsykiatriske sentrene ikke er avklart. Kommunikasjon mellom sentrene er heller ikke god nok.
Fra ett tilsyn er det for eksempel rapportert at pasienter blir stående uten tilbud i lengre tid, til tross for at det er ledige langtidsplasser i DPS.
Dårlig beredskap
Årsaken er tungvinte søknadsrutiner. Mange steder mangler det med noen som kan styre fordelingen av oppgaver og samarbeidet om de forskjellige tjenestene.
Det mangler også faglig beredskap i døgnavdelingene i DPS. Dette gjør det vanskelig å overføre pasienter fra akuttpsykiatrisk avdeling til DPS.
I tillegg registrerer Helsetilsynet at det kan være ulik oppfatning mellom poliklinikker under samme foretak. Det gjelder også mellom poliklinikker og døgnavdelinger, om hvilke oppgaver de skal prioritere.
Konsekvenser
Dette forklarer Helsetilsynet med at omorganiseringen ikke er godt nok gjennomført. Her han man slått sammen selvstendige enheter til ett DPS eller til en akuttpsykiatrisk avdeling, men uten en enhetlig ledelse.
Det er rapportert ulike konsekvenser av uklar oppgavefordeling, og manglende samhandling.
Pasienter som er for dårlige til å klare seg uten systematisk oppfølging, blir skrevet ut og sendt hjem. Dette er fordi DPS-poliklinikken ikke har time for nye pasienter.
For få leger
Akuttavdelinger velger å beholde utskrivningsklare pasienter, enkelte med overbelegg, og derav følgende risiko for redusert kvalitet på tilbudet og uforsvarlig pasientbehandling.
Flere akuttsentre tar imot pasienter med lettere psykiske lidelser, fordi de mangler behandlingstilbud til de som er alvorlig syke. Foto: NRK Puls
Akuttavdelinger tar imot pasienter med lettere psykiske lidelser, fordi det mangler andre behandlingstilbud.
Helsetilsynet har i sin undersøkelse gjort flere observasjoner av at det mangler leger, og da særlig leger med spesialitet i psykiatri.
Manglet behandling
Dette er et vanligere problem i DPS-ene enn i akuttavdelingene. Mangel på psykologkompetanse er også funnet flere steder, og det gjelder både akuttavdelinger og ved DPS.
Tilsynet har også avdekket at mange av døgnavdelingene i DPS mangler lege og psykolog. Det gjør at alvorlig syke pasienter ikke kan tas i mot. Dette medfører at det er DPS-er som ikke gir tilbud til de alvorligst syke pasientene.
I ett DPS ble det påvist at pasienter har vært innlagt uten at de i løpet av oppholdet har hatt kontakt med lege eller psykolog. Et annet DPS har lege en dag i uken, og mangler psykolog.
Ikke planer
I flere av tilfellene, manglet journaler notater fra lege eller psykolog.
Konklusjonen er at tilbudet til de alvorligst syke er faglig uforsvarlig. Om et annet DPS, konkluder Helsetilsynet med at mangel på kontinuerlig bemanning av psykiater, gir redusert kapasitet til å behandle pasienter med psykose.
Invididuell plan brukes i liten grad i psykiatrien, til tross for det er lovbestemt at alle psykiatriske pasienter skal ha en slik plan. Tilsynet viser er at hele tre av fire akuttavdelinger ikke lager slike planer. Helsetilsynet vurderer dette som en alvorlig svikt.
Blir ikke vurdert
Tilsynet har videre vist at mange institusjoner ikke oppfyller pasientenes rett til vurdering og prioritering.
Dette er to selvstendige pasientrettigheter i loven. Bestemmelsene skal sikre at pasienter blir vurdert og prioritert på en forsvarlig måte og innen forsvarlig tid.
Det skal skje innen 30 dager fra henvisningen er mottatt, eventuelt raskere dersom pasientens tilstand tilsier det.
Helsetilsynet så særlig på pasienter som hadde lidelser med psykotiske symptomer, eller som hadde forsøkt å begå selvmord. Begge disse gruppene er i prioriteringsgruppe 1, og skal prioriteres først.
Manglene:
I nær halvparten av enhetene er det avdekket svikt når det gjelder disse pasientenes rettigheter.
Tilsynet avdekket de samme mangler både i akuttavdelingene hvor dette burde være et et aktuelt tema, og i de distriktspsykiatriske sentra.
De aller fleste funn knytter seg til følgende mangler, eller flere i kombinasjon:
- Pasientens helsetilstand er ikke vurdert
- Pasienter nektes vurdering på geografisk grunnlag, (hører ikke til denne institusjonen)
- Vurderingsfristen på 30 dager brytes.
- Tilbakemeldingene svikter. En hyppig svikt er for eksempel at det ikke fremgår om pasienten har rett til helsehjelp, og om når han vil få et tilbud.
- Pasienter blir ikke informert om at de har en klagerett
Forverring
- Dersom pasienter ikke prioriteres slik som forutsatt, kan resultatet bli at alvorlige syke pasienter ikke får helsehjelp, og at de må vente i uforsvarlig lang tid fordi mindre syke mennesker kommer foran i køen, sier Helsetilsynet i rapporten.
Resultatet er at de pasientene som trenger det aller mest, ikke får behandling.
De påpeker også at dersom alvorlig psykisk sykdom ikke blir behandlet, og innen forsvarlig tid, kan tilstanden forverres. Det vil øke risikoen for at pasientene blir kronikere.