Spørsmål
Det er fokus på spillavhengighet, men lite på dataavhengighet. Min sønn på 21 år sitter minst 60 - 70 timer i uka foran dataskjermen. Han spiller spill, chatter, hører på musikk og så videre.
Dette har pågått i tre år, og tidsforbruket har økt jevnt og trutt. Han verken jobber eller går på skole. Det startet med at han var skolelei og ville ha et friår. Nå snur han døgnet, gjør omtrent ingenting annet enn å være på nettet, og han har utviklet depresjon og angst.
Jeg er vettskremt, men føler meg handlingslammet. Han ser det ikke selv, og hører ikke på det jeg prøver å si. Han er uenig i at 60 - 70 timer i uka er for mye. P.S. Tror det er viktig å nevne at hans far tilbringer kanskje rundt 50 timer i uka foran sin datamaskin. Hilsen bekymret mor.
Ann svarer
Ja, jeg tror det var viktig at du hadde med et P.S. For det høres ut som om de to mennene i huset mener noe annet enn deg. Da har vel kanskje ikke det du mener så stor gjennomslagskraft?
Du sier du blir vettskremt og føler deg lammet. Det er dette du må ta fatt i - ikke antall timer foran skjermen. Prøv om det går an å være direkte med din bekymring. Det kan høres ut som du må snakke med mannen din først, og få han på lag.
En flukt fra ansvar?
Du skriver også at sønnen din har angst og depresjon. Det er det viktig å få snakket med han om. Men er dette din forståelse eller er det slik han også vil beskrive det? Hva tenker han om dette? Hva vil han at skal skje? Kan hende at det å sitte bak en dataskjerm er en flukt fra det å ta ansvar for eget liv? Da er det viktig at du hjelper han til å sette ord på dette og komme ut av situasjonen.
Hjelp til et godt liv
Det er viktig å hjelpe unge voksne mennesker til å ta ansvar for sitt eget liv, for uten det blir det ikke noe godt liv. Og det er vel dette som kanskje gjør deg skremt? Det høres ut som dere ikke snakker om dette; og det er her du må begynne.
Dersom mannen din kan legge om sine vaner først kan han være den som får sønnen din ut av datarommet og i aktivitet - noe som kan gjøre at han kan leve et selvstendig liv; både vekk fra datamaskinen og fra foreldrenes hus!
Hilsen
Ann Færden
Psykiater