NRK Meny
Normal

Halvparten av oss vil rammes av sykdommen

Artrose rammer rundt halvparten av oss i løpet av livet. Men det finnes ingen kur. – Da jeg fikk påvist sykdommen, hadde jeg så uendelig vondt i hånden at jeg ikke klarte å kle på meg, sier Silvia Leine (60).

Silvia Leine

Her ser du typisk håndartrose. Silvia Leine (innfelt) har fått påvist artrose i flere ledd og har vært gjennom fem operasjoner.

Foto: Privat/Rikke Moe

Artrose er en leddsykdom som påvirker alle strukturer i leddet, og kjennetegnes av smerte, stivhet og funksjonsproblemer. Sykdommen kan oppstå i hvilket som helst ledd, men hånden er den aller mest utsatte.

Mange av de rammede sliter blant annet med å kle på seg, bøye seg for å plukke opp noe fra gulvet og komme seg inn og ut av bilen, ifølge Norsk Revmatikerforbund.

  • Les mer om symptomene på artrose i faktaboksen

Sammenheng med stillesitting

Rikke Moe

Forsker Rikke Moe mener det er sammenheng mellom artrose og stillesitting.

Foto: Hilde Kristine Moe

Omtrent halvparten av oss får sykdommen i løpet av livet i ulik grad, og tallet er stigende særlig i den vestlige verden. Utbredelsen gjør at den i dag betegnes som en av de store folkesykdommene.

Forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Rikke Moe, tror dette kan ha noe å gjøre med økende alder, vekt og at vi sitter mer enn tidligere.

– Det er helt klart en sammenheng. Anbefalingen Helsedirektoratet kom med i forbindelse med helserådene er akkurat den treningsmengden vi anbefaler for artrose, sier hun til NRK.no.

Moe har forsket på sykdommen og behandlet pasienter i mer enn ti år. Hun forteller at det har skjedd mye på den tiden, men at kunnskapen om sykdommen er for dårlig i forhold til andre sykdommer som er like utbredt.

– Det finnes ikke medisiner som kan kurere eller bremse sykdommen, nettopp fordi vi vet så lite om sykdommen i seg selv, sier Moe, og legger til:

– Noen kan ha artrose på røntgen og ikke ha plager, mens andre kan ha masse plager, men sykdommen synes ikke på røntgen.

  • Se hvilken behandling som virker i faktaboksen

Smertefulle sykdomsår

For 14 år siden fikk leder i Artroseforeningen Oslo og omegn (AOO), Silvia Leine, påvist artrose i håndleddet. Før diagnosen var hun svært yrkesaktiv og drev eget firma. Det er ikke tilfellet i dag.

– Jeg kan ikke jobbe slik jeg gjorde. Sykdommen har gått ut over dagliglivet og har endret rutinene mine, men jeg vil ikke si at jeg har fått dårligere livskvalitet av den grunn. Jeg setter pris på andre ting som er viktige, sier Leine til NRK.no.

Likevel har det vært noen smertefulle sykdomsår. Leine er en av dem som er hardt rammet, og sykdomsformen polyartrose gjør nemlig at sykdommen rammer parallelle ledd.

I 2008 fikk hun operert inn sin første protese, men sykdommen har spredd seg, og så langt har Leine byttet ut begge hoftene, venstre skulder, høyre kne og et ledd i tommelroten på høyre hånd.

– Det er en meget smertefull sykdom, men det går i bølger. Noen dager er gode, andre er vonde. Og med smerten følger utmattelsessyndromet fatigue, sier hun.

Hver dag må hun legge seg nedpå for å hente seg inn, og ofte blir hun så trøtt at hun nesten besvimer.

– Før var jeg et arbeidsjern og kunne si til meg selv «bare jobb videre». Det går ikke nå fordi de fysiske begrensningene er for store, sier Leine.

– Trening er min medisin

Det er ingen som vet hvorfor akkurat hun ble rammet – Leine forstår det ikke selv heller. Daglig trener hun for å holde sykdommen i sjakk – for det finnes ingen kur. Derfor har trening blitt hennes medisin.

– Da jeg fikk påvist sykdommen, hadde jeg så uendelig vondt i hånden at jeg hverken klarte å bruke den eller kle på meg. De påfølgende operasjonene har vært vellykkede takket være at jeg trente i forkant, etterkant og nå hver dag for å vedlikeholde, sier Leine.

Artrose, illustrasjon

De vanligste typene artrose. Klikk på bildet for å se større versjon.

Foto: Norsk Revmatikerforbund

Fortsatt venter tre operasjoner i kne, skulder og hånd. Muligens enda flere etter at hun nylig fikk påvist artrose også i føttene.

Blir ikke prioritert

Ifølge Moe forekommer sykdommen hyppigere hos kvinner enn menn. I tillegg øker sannsynligheten for å bli rammet med alderen.

– Det er også en klar sammenheng mellom overvekt og sykdommen – ikke bare med tanke på knær og hofter, men også hender, og de går vi jo ikke på, sier Moe.

Derfor kan sykdommen ikke knyttes direkte til slitasje og mekanisk belastning, slik forskere tidligere har trodd. Moe forteller at betennelse i leddet er en driver for sykdommen.

En annen risikofaktor for sykdommen er skade i leddet. Derfor er toppidrettsutøvere også en utsatt gruppe.

– Spiller man for eksempel håndball eller fotball har man økt sjanse for å få skader i leddene. Likevel er den store mengden artrosepasienter helt vanlige folk, sier Moe.

Og selv om en stor andel av oss vil bli rammet i løpet av livet, forteller forskeren oss at bare et fåtall velger å ta kontakt med spesialhelsetjenesten.

Rundt ti prosent får en aggressiv form for artrose, slik som Silvia Leine, mens andre har et svingende sykdomsforløp med smerter av og til. Disse klarer seg ofte på egen hånd med litt gode råd. Ifølge Moe er det de aller færreste som trenger kirurgi.

– Trening er viktig

Silje Mari Urdal Sand er fysioterapeut ved Diakonhjemmet sykehus, og har jobbet mye med artrosepasienter. Sykdommen gjør ofte at pasientene har redusert aktivitetsnivå, men også redusert funksjonsnivå. Da er trening viktig.

Silje Mari Urdal Sand, fysioterapeut

Fysioterapeut Silje Mari Urdal Sand jobber med flere artrosepasienter som er redde for at trening skal gjøre sykdommen verre.

Foto: Privat

– Vi ser at enkelte mennesker med artrose opplever smertelindring når de er fysisk aktive og trener. Under trening frigjøres det et hormon som kalles endorfin, som er kroppens naturlige smertestillende, forteller Sand til NRK.no.

Hun utdyper at for å øke funksjonsnivået og eventuelt opprettholde det funksjonsnivået hver enkelt har, bør de trene utholdenhetstrening og styrketrening. Ved riktig tilrettelagt trening vil i tillegg bevegeligheten i leddene opprettholdes og forhåpentligvis bedres.

I forbindelse med overvekt er også vektnedgang eller vektkontroll essensielt ved artrose, ifølge Sand.

– Dette oppnås lettere ved å kombinere et sunt kosthold med å være fysisk aktiv og trene, påpeker hun.

Usikre pasienter

Sand forteller at mange av artrosepasientene hun jobber med er usikre på hvordan og hvor mye de bør trene.

– De er redde for at tilstanden skal forverres dersom de trener, sier hun.

Men forskning viser imidlertid at dette ikke er tilfellet.

– Når man begynner med uvante treningsformer er det ikke uvanlig å oppleve smerter under og etter trening. Disse smertene vil som regel gradvis reduseres, og det er derfor viktig ikke å miste motet, sier Sand.

Sand oppfordrer pasientene til å finne aktiviteter som oppleves lystbetonte.

– Da vil de oppleve en mestringsfølelse, og mestring gir lyst til å fortsette.

Kan utsette proteseoperasjon

En norsk forskningsgruppe ved Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering har sett nærmere på effekten av trening for pasienter med artrose i hoften. Studien er publisert i tidsskriftet Annals of the Rheumatic Diseases.

Ida Svege

Fysioterapeut Ida Svege har med et forskningsteam sett nærmere på effekten av trening for pasienter med hofteartrose.

Foto: Privat

– Vi ønsket, som et uttrykk for sykdomsprogresjon, å evaluere langtidseffekten av veiledet trening på behovet for protesekirurgi, sier førsteforfatter og doktorgradsstipendiat ved Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering, Ida Svege, til NRK.no.

Totalt ble 109 pasienter med klinisk og røntgenologisk hofteartrose, med milde til moderate symptomer, inkludert i studien. De ble delt inn i to grupper – en treningsgruppe og en kontrollgruppe.

Etter oppfølging i opptil seks år hadde 22 pasienter i treningsgruppen og 31 pasienter i kontrollgruppen gjennomgått hofteprotesekirurgi. Etter seks år var risikoen for protese redusert med 44 prosent i førstnevnte gruppe.

– Denne studien kan ha betydning for mange pasienter som med veiledet trening kan unngå eller utsette protesekirurgi med tilhørende komplikasjonsrisiko, sier Svege og legger til:

– Dette vil trolig medføre at færre vil ha behov for å skifte ut innoperert protese etter 15 til 25 år. Dermed kan også helsetjenestens kostnader ved slik kirurgi reduseres.

Hun understreker at hofteproteseoperasjoner er et svært godt behandlingsalternativ for pasienter med alvorlig sykdom, men at det for pasienter som har tolererbar smerte og som kan opprettholde sitt ønskede aktivitetsnivå anses som hensiktsmessig å utsette proteseoperasjon.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.