Livsviktig medisin kan slutte å virke

– Antibiotika mister sin virkningen i et tempo som er både alarmerende og irreversibelt. Problemet kan sammenlignes med global oppvarming.

Det sier helsedirektøren i England, Dame Sally Davies til BBC.

Hun oppfordrer pasienter og leger til å vurdere hvilken medisin de ber om og skriver ut.

– Det er særlig viktig ettersom det utvikles få nye antibiotikakurer, mener hun.

Et økende problem i Norge

Sigurd Høye, allmennlege og forsker ved Antibiotikasenteret ved Universitetet i Oslo forteller at vi ser en stadig økning i bruken av antibiotika også her i Norge, noe som gir grunn til bekymring.

– I Europa kan rundt 25.000 dødsfall knyttes til antibiotikaresistens, men disse tallene kan på ingen måte gjenfinnes i Norge. De samme problemene kan likevel oppstå i Norge hvis økningen fortsetter, mener han.

– Antibiotika er en fantastisk medisin, og må brukes når den trengs, som ved livstruende infeksjoner eller tilstander som er kraftige og langvarige, men vi oppnår veldig mye hvis den ikke blir gitt unødvendig, sier han.

Bruker vi for mye antibiotika mot milde infeksjoner, kan det i verste fall føre til at antibiotika ikke virker ved alvorlige og livstruende tilstander.

For en stund siden kunne NRK.no melde at flere og flere nordmenn rammes av infeksjoner som ikke kan behandles med medisin.

Bakterier blir motstandsdyktige mot de nyeste og kraftigste formene for antibiotika, da såkalte karbapenemene.

Tidligere var dette den siste skansen mot farlige infeksjoner, men snart kan legene stå uten et godt forsvar i krigen mot bakterier.

– Dette har til nå vært siste utvei for sykehusene, når andre typer antibiotika ikke kan brukes. Nå står også disse for fall, sa Ulf Dahle, avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til NRK.no i sommer.

Mange infeksjoner antibiotika ikke har effekt på

Det finnes mange infeksjoner som ikke er livstruende, og hvor antibiotika vil ha minimal effekt, forteller Høye.

– Ved infeksjoner som forkjølelse, bronkitt, ørebetennelse og øyekatarr har for eksempel antibiotika ingen eller helt minimal effekt, og bør unngås hvis tilstandene ikke er kraftige eller langvarige.

Høye mener det er særlig to tiltak som må til for å hindre resistens mot antibiotika.

Det ene tiltaket er å ha fokus på hygiene og hindre spredning av resistente bakterier som allerede har oppstått.

– Norske sykehus er flinke til å sjekke pasienter ved utenlandsopphold og legge dem på isolat hvis man oppdager at pasienter har med seg resistente bakterier.

– Det andre tiltaket er å redusere bruken av antibiotika, og der må både pasienter, leger og helsemyndighetene på banen, sier han.

Les også: Sår hals trenger ofte ingen antibiotika

Mener bruken av antibiotika må ned hos barn

Folkehelseinstituttet (FHI) la nylig ut en melding om at antibiotikaforbruket må ned, og retter særlig søkelyset på bruken av antibiotika ved luftveisinfeksjoner hos barn.

– Barn under fem år er den gruppen som hyppigst får antibiotika, og luftveisinfeksjoner er den vanligste årsaken til dette. I de fleste tilfeller av luftveisinfeksjoner hos barn er det ikke nødvendig å behandle med antibiotika, melder FHI.

• Les også: Bruken av antibiotika kan få alvorlige konsekvenser

– Grunnen til at vi retter søkelyset på barn under fem år, er at den gruppen gis for mye unødvendig antibiotika, sier Høye og legger til:

– Det betyr ikke at problemet er redusert til den gruppen, men vi ser at det er en topp i antibiotikabruk hos barn med luftveisinfeksjoner og ønsker i første omgang at fastleger skal se på egenforskriving av antibiotika og hva de selv kan gjøre dersom forbruket viser seg å være høyt.

– I tillegg er det positivt hvis pasienter har en sunn skepsis til antibiotika og informerer legen om at de ikke nødvendigvis ønsker antibiotikabehandling til barnet, men en grundig vurdering.

Hva helsemyndighetene kan gjøre, blir også lagt vekt på:

– Man ser at travle leger lettere gir ut antibiotika. Det er derfor viktig at helsemyndighetene blant annet sørger for at fastlegene får tilstrekkelig tid til å behandle pasienter og forklare hvordan man kan bli frisk uten bruk av antibiotika, sier han.

Lavt forbruk i Norge sammenlignet med andre land

Til tross for en økning i antibiotikaforbruk, er antibiotikaresistens likevel et begrenset problem i Norge i dag, sammenlignet med de fleste andre land, sier Høye.

Ny statistikk fra den europeiske smittvernsmyndigheten ECDC viser også at Sverige og Norge er blant de land i Europa med lavest antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens, melder svenske SMI.

– En forklaring på dette kan være et langsiktig arbeid for å anvende antibiotika på riktig vis og for å minske smittespredning innen både human- og veterinærmedisin, sier Karin Tegmark Wisell, sjef for enheten antibiotika og vårdhygien ved Smittevernsinstituttet (SMI).