En vanlig bakterie som de fleste av oss har på huden, kan være årsaken til smerter etter prolaps i korsryggen. Det har forskere ved Syddansk Universitet funnet ut etter en 10 år lang studie.
Studien viser at tre måneders kur med antibiotika i mange tilfeller kan stanse plagene.
– Resultatene er svært interessante. Hvis disse funnene blir bekreftet, kan vi med enkle midler hjelpe en stor gruppe pasienter som sliter med korsryggsmerter etter prolaps, sier John-Anker Zwart til NRK.no. Han er professor i nevrologi ved Oslo universitetssykehus.
Funnene er nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Spine Journal.
– Lærebøkene om ryggsykdommer må skrives om, sier en av forskerne bak undersøkelsen, overlege og professor Claus Manniche ved Rygcenter Syddanmark, til Politiken.
Bakterie gir betennelse
Danskene har påvist at nesten halvparten av pasientene med skiveprolaps har bakterien propionibacterium acnes inne i den bruskskiven som gjør vondt i korsryggen. Dette er en bakterie de fleste av oss allerede har på huden eller i munnhulen.
Hvis bakterien smetter inn i en bruskskive med prolaps, kan det medføre en betennelse som gir store og langvarige smerter. Hittil har ekspertene regnet med at bakterier i bruskivene er et svært sjeldent fenomen.
Professor John-Anker Zwart håper at den norske undersøkelsen kan bekrefte de danske funnene.
Foto: Hans Otto EngvoldProfessor John-Anker Zwart forteller at ryggeksperter ved fire norske sykehus nå planlegger en tilsvarende undersøkelse for eventuelt å få bekreftet de danske funnene.
– Det er godt mulig at den danske undersøkelsen er et stort gjennombrudd for denne pasientgruppen. Men ettersom funnene er helt nye, må vi alltid spørre oss om resultatene kan være en tilfeldighet. Er det for eksempel snakk om en kontaminering, ettersom man vanligvis har disse bakteriene på huden?
– For å få svar på dette, søker vi nå om finansiering av en tilsvarende norsk undersøkelse ved sykehusene i Bergen, Trondheim, Tromsø og her i Oslo, sier han.
- LES OGSÅ:
Starter neste år
Zwart håper at studien av norske pasienter kan starte over nyttår. Den skal skje i samarbeid med de danske forskerne, og vil omfatte like mange pasienter som i deres undersøkelse, det vil si omtrent 160.
– Dersom vi får bekreftet sammenhengen mellom ryggsmerter og bakterier, ønsker vi også å finne ut hvor lenge behandlingen med antibiotika bør foregå. Pasientene må følges opp i omtrent ett år. Deretter håper jeg at vi kan trekke en konklusjon, sier John-Anker Zwart.
- LES OGSÅ:
Kroniske smerter
Skriveprolaps kan arte seg på flere måter.
Noen pasienter blir spontant bedre uten behandling, mens andre må opereres.
En tredje gruppe får ettervirkninger i form av langvarige og sterke smerter i korsryggen. Det er denne gruppen de danske forskerne har undersøkt.
Langtidssmertene etter en skriveprolaps er sannsynligvis relatert til signalendringer i mellomvirvelskivenes endeplater, som blant annet kan observeres på bilder fra MR-undersøkelse.
– Men vi har lurt på hva dette egentlig betyr. De danske forskernes hypotese var at dette er uttrykk for en lavgradig betennelse, forteller John-Anker Zwart.
– Selve nyheten er at de ga pasientene antibiotika, mens en annen gruppe pasienter fikk narremedisin. Resultatet var at de som fikk antibiotika ble betydelig bedre allerede i løpet av tre måneder. Dette er så interessante funn at vi nå vil etterprøve dem med tilsvarende undersøkelser her i Norge, sier han.
– Ikke for alle
Zwart understreker at ikke alle pasienter med skiveprolaps kan ha glede av den nye behandlingsformen, dersom den blir innført.
– Det er vanskelig å si hvor mange det kan bli snakk om. Men det er anslått at vel 20 prosent av pasientene som utvikler kroniske korsryggsmerter i etterkant av et prolaps kan være aktuelle for denne type behandling. Det kan med andre ord dreie seg om ganske mange, sier John-Anker Zwart.
Funnene vekker oppsikt i de internasjonale medisinske fagmiljøene.
– Jeg ser ikke bort fra at dette kan være en parallell til oppdagelsen av bakterier som årsak til magesår. Da den teorien ble lansert, ble den avvist av ganske mange, sier professor John-Anker Zwart.
- LES OGSÅ:
En folkesykdom
Muskel- og skjelettplager er en folkesykdom. Smerter i korsryggen er den mest vanlige lidelsen, og antallet pasienter øker.
En helt ny statistikk viser at det norske helsevesenets utgifter til muskel- og skjelettplager var drøyt 14,2 milliarder kroner i 2009.
Hvis man også regner med øvrige samfunnsøkonomiske kostnader som sykefravær og trygdeytelser, kommer utgiftene opp i hele 70 milliarder kroner hvert år.
