Første slankerapport fra Anne:
Friskt mot etter første rapport.
Ja, nå er slankingen i gang. Eller rettere sagt, nå er omleggingen av matvanene i gang!
Dette er den første gangen jeg systematisk legger om kostholdet. Tidligere har jeg forsøkt mange ukebladkurer for å gå ned i vekt,med resultatet 2 kg ned og 5 kg opp. Dette er likevel første gangen det ikke skal være en kur, men å lære å spise mer fornuftig.
Hittil har det vært enklere enn forventet. Det er mye mat som skal spises i løpet av dagen. Egentlig hadde jeg ikke trengt å være sulten hvis jeg hadde puttet inn litt mer "ja-mat". Akkurat der sitter de gamle vanene, så jeg husker ikke å ta med tomaten eller gulrota på jobben.
Min nye venn kjøkkenvekta
Anne er målbevisst, nøyaktig og har beholdt humøret.
All mat veies nå. Egentlig er det ganske greit når man ikke har begrep om hvor stor en porsjon egentlig er. Som deltager på Grete Roedes kurs får vi en bok med lister over matsorter, vekten på porsjoner og mengden med kalorier. Kaloriene har jeg droppet. Det har alltid vært deprimerende å finne ut hvor mye kalorier det er i alt du spiser. Dette gjelder sjokolade for eksempel. Men det er veldig interessant å lære hvor mye som kan spises av det som er godt. Når sant skal sies, spiser jeg ikke noe sjokolade nå for tiden, bare "riktig mat".
Kontroll i selskapslivet
Selskapslivet er en utfordring for en riksslanker.
I disse førjulstider er det mange selskaper. Hvordan i alle dager skal jeg holde kontroll på matinntaket da? Kan jeg ta med vekta?
Min enkle løsning var å ringe vertskapet og spørre "Hva er det vi blir servert i kveld?", "Kan jeg ta med meg min nye venn?". På det første spørsmålet var det lett å få svar, men det andre var det litt mer nøling med. Så kom forklaringen om at det er kjøkkenvekta som er den nye vennen. "Joda, ta den med!". Så da blir det først å lese om størrelser på porsjoner,og så mulig å veie maten diskret på kjøkkenet før middag. Da kan jeg spise det som blir servert etterpå. Den "nye vennen min" og jeg skal forresten på julebord sammen!
Støtte til en riksslanker
Diskret bruk av vekt på kjøkkenet gjør måltidet mer avslappet.
Å være "riksslanker" blir jo litt spesielt, og det har ikke vært noe fremtredende ønske fra undertegnende. Når jeg i tillegg er lærer på en ungdomsskole med ca 350 elever, går ikke ikke en opptreden i Puls upåaktet hen!
Så mye fin støtte som jeg har fått skal dere lete lenge etter. Det har uten unntak vært positive tilbakemeldinger fra elevene, "Så tøft", "Har aldri tenkt på at du er tykk", "Hvordan er det å gå ned i vekt", "Spiser du så mye når du skal ned i vekt?", "Er det virkelig hemmelig hvem som går på Grete Roede kurs", "Stilig, Anne, nesten som en realityslanker", "Savner du sjokolade?".
På det siste spørsmålet kan jeg med hånden på hjertet svare nei. I natt drømte jeg likevel om en vidunderlig sjokoladekake. Så jeg får bite tenna sammen i våken tilstand.
Vennlig hilsen
fra en litt lettere