Allergifremkallende stoff i en drøss av hverdagsprodukter

MI, som er forkortelsen for det kjemiske navnet methylisothiazolinone, brukes for å unngå sopp og bakterievekst i en lang rekke produkter.

Vanntynnet maling, skjønnhetsprodukter og vaskemidler er eksempler på produkter som kan inneholde MI. De siste årene har mange utviklet kraftig allergi mot konserveringsmidlet.

Etterlyser tydeligere merking

Birgitte Viksund (30) er en av mange som har fått påvis MI-allergi det siste året. Hun har fått beskjed av legen om å holde seg unna alt som inneholder MI. Det er utfordrende.

– Jeg har bedt flere store produsenter om lister over hvilke produkter som inneholder MI. Det vil de ikke gi meg, sier Viksund.

Isteden har hun blitt henvist til å lese på ingredienslistene. MI kan deklareres med forskjellige navn (se egen ramme), og ingredienslistene kan være lange.

– Hvis et produkt inneholder nøtter, eller spor av nøtter, er det tydelig merket for allergikere. Jeg skulle ønske de gjorde det samme med MI, sier Viksund.

– Produsentene burde merke produktene tydeligere, slik at man slapp å lete med lys og lykte for å finne ut om et produkt inneholder MI, sier seksjonsoverlege på hudavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus, Turid Thune.

21 vaskemidler med MI

Da NRK Forbrukerinspektørene henvendte seg til Lilleborg, Colgate-Palmolive AS og P & G, som alle er store produsenter av vaskemidler eller skjønnhetsprodukter, fikk vi heller ingen oversikt over hvilke produkter de har som inneholder MI.

NRK Forbrukerinspektørene undersøkte dermed ingredienslisten til 73 ulike vaskemidler fra norske butikker, og fant MI i 21 av produktene. Av disse var 16 fra Lilleborg:

– Lave nivåer

Lilleborg skriver til NRK at de tar diskusjonen om MI på alvor, og at de aktivt søker etter alternativer til MI.

– Lilleborg oppgir MI som ingrediens både i produkter hvor det er tilsatt som konserveringsmiddel, men også der det inngår som konserveringsmiddel for ett av råstoffene. I disse produktene er ikke MI aktivt tilsatt, og er dermed til stede i svært lave nivåer, forteller Anne Gjemdal, kommunikasjonssjef i Lilleborg.

Ifølge Gjemdal kan regelverket være åpent for fortolkning.

– Å oppgi MI som ingrediens når det ikke er aktivt tilsatt kan nok dermed variere, sier hun.

– Mikroskopiske mengder

Dette blir bekreftet av Astma- og allergiforbundet, NAAF, som anbefaler Blenda Sensitiv. Tøyvaskemidlet er ett av Lilleborgs produkter som har MI på ingredienslista. På sine hjemmesider skriver NAAF at produktene de anbefaler er uten MI.

Ifølge kommunikasjonssjef i NAAF, Bo Gleditsch, har MI verken virkning eller effekt i Blenda Sensitiv.

– Mengden er så mikroskopisk at det ikke utgjør noen som helst trussel i forhold til allergi, sier han.

– Er dette et produkt som er trygt å bruke for dem som har MI-allergi?

– Ja, ved tiltenkt bruk. Dette produktet skal ikke direkte på kroppen. Det skal på tøy, og skylles så av igjen. Men noen har kraftigere allergier enn andre. Vi kan derfor aldri gi en hundre prosent garanti.

MI i dusjen

Forbrukerinspektørene fant MI i til sammen 18 av 54 sjampoer, balsamer og dusjsåper:

– Trygt å bruke

Colgate-Palmolive, som har to av dusjsåpene, skriver til NRK at alle deres produkter lever opp til den gjeldende lovgivningen og at de er trygge å bruke.

Både P & G, Lilleborg og Colgate-Palmolive AS henviser til bransjeforeningene.

Finn Rasmussen er administrerende direktør for både Vaskemiddelleverandørenes forening og Kosmetikkleverandørenes forening, og svarer på vegne av begge bransjene.

– Bruken av MI er strengt regulert og skal ikke være allergifremkallende i de mengder som her er brukt. Bransjen anbefalte allerede for to år siden å slutte å bruke det i produkter som blir værende igjen på huden, men i produkter som skylles bort eller vannes kraftig ut blir det ansett som helt trygt å bruke, sier Rasmussen.

Bekymret

Mattilsynet er bekymret for den økende forekomsten av allergi mot MI, og mener at vi vet for lite til å slå fast at dagens tillate bruk av MI i produkter som skylles bort, såkalte «rinse-off» produkter, er trygge i forhold til allergi.

– EU-kommisjonens vitenskapelige komité for forbrukersikkerhet, SCCS, har foreløpig konkludert med at MI ikke er trygg i bruk når det gjelder allergene egenskaper, verken i produkter som skylles bort eller i produkter som blir igjen på huden, forteller Merethe Steen, seksjonssjef i Mattilsynet.

EU-kommisjonen har derfor et forslag til høring om at maksimumkonsentrasjonen på hva som kan anses som trygg bruk av MI bør senkes fra 0,1 % til 0,0015% i «rinse-off» produkter og forbys i «leave-on» produkter.

For å beskytte forbrukeren og stoppe utviklingen av MI-allergi, ønsker Mattilsynet en strengere regulering av MI.

– Mattilsynet støtter EUs reguleringsforslag, sier Steen.

Bransjeforeningene mener imidlertid at dagens bruk av MI er helt trygg i «rinse-off» produkter.

– Bransjen har nylig oversendt dokumentasjon SCCS på at de små mengdene som brukes skal være trygge. Dokumentasjonen vurderes nå av de fremste eksperter på området i EU og en konklusjon er ventet i nær fremtid, sier Rasmussen.

Bransjens råd

Rasmussen forklarer bruken av MI med at det kun finnes et begrenset antall konserveringsmidler som industrien kan bruke.

– Man bruker det i utvalgte produkter fordi det er et hensiktsmessig konserveringsmiddel. Hvis man er sensibel eller har problemer med allergi mot MI, så velg andre produkter, sier Rasmussen.

Rasmussen anbefaler forbrukere å kontakte produsentene hvis de er i tvil om et produkt inneholder MI eller ikke.

– Vi diskuterer internt i bransjen om produkter som inneholder MI bør merkes tydeligere. Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det er dårlig merket, men man kan dessverre finne eksempler på det, sier Finn Rasmussen.

• Se mer om MI på NRK Forbrukerinspektørene på NRK1 onsdag klokken 20.15.