Dessertmage er et begrep mange bruker til å forklare hvorfor de stapper i seg kake etter kake når de egentlig er mette.
Men har vi dessertmage, eller er det bare øynene som vil ha godsakene?
LES OGSÅ:
Lurer magesekken
Når du spiser et vanlig måltid, som middag eller et sammensatt måltid med forskjellige næringsstoffer, blir de fleste behagelig mette og stopper å spise.
– Sammensetningen av maten påvirker nervebaner og fyller opp magesekken så den får et endret trykk. Deretter gir den signaler til hjernen om at du er mett og må stoppe å spise, sier Lise von Krogh, klinisk ernæringsfysiolog ved Bramat.no til NRK.no.
Men hvis du spiser eller drikker noe søtt, fører sukkeret faktisk til at du orker litt til på toppen av alt det andre.
– Fordøyelsen starter i hodet, og lysten på noe søtt setter i gang fordøyelsen. I tillegg påvirker selve sukkeret nervebaner. En søt dessert gjør at du kan spise litt mer, fordi trykket i magesekken reduseres, forklarer hun videre.
Var du da stappmett etter middagen, kan du faktisk kjenne deg behagelig mett etter å ha spist desserten.
For at magesekken skal slappe av og ha plass til mer, må det komme et signal til hjernen om at det er plass til litt til.
– Det er fysisk sett plass til mer, men det betyr ikke at vi må spise mer. Den lille ekstra plassen magesekken gir, er det som tipper vektskålen i gal retning. Sukkerert lurer hjernen til å spise mer enn du egentlig burde, understreker ernæringsfysiologen.
TEST DEG SELV:
Drikk vann til maten
Sukkerholdig drikke har samme effekt.
– Drikker du brus, saft eller sukkerholdig juice til maten, vil det ha samme effekt som å spise noe søtt. Drikk derfor gjerne vann til maten, foreslår von Krogh.
Fedmelegen Jøran Hjelmesæth forteller at det er mange faktorer som påvirker metthetsfølelsen, og sukker er en av dem.
– Hvis du spiser et vanlig måltid og drikker brus eller saft, vil sukkerinnholdet påvirke magesekken så du slapper mer av, og kanskje spiser mer, sier Jøran Hjelmesæth, overlege og leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold til NRK.no.
Skal du spise dessert, bør du passe på at du bare spiser en liten bit.
– Da får du tilfredsstilt søtsuget. Du trenger ikke ta det største kakestykket, påpeker Lise von Krogh.
LES OGSÅ:
Sukker er en av flere årsaker
Er det høyt trykk inni magesekken, trykker det på nervene som gir beskjed om at du har fått nok. Da slutter du å spise.
– Det er også flere metthetshormoner i mage- og tarmsystemet som frigis når du spiser, for eksempel glukagonlignende peptid (GLP-1). Det hormonet skilles ut fra celler i magee og tarm, uansett hva du spiser, forklarer Hjelmesæth.
Hormonet går rett opp i hjernen og forteller at du er mett. Det gjør også at magesekken tømmes langsommere og trykket øker.
– Sulthormonet grelin blir det mindre av når du spiser. Det sitter øverst i magesekken og påvirker også metthetsfølelsen, legger han til.
Dette er bare noen faktorer som teller på sult- og metthetsfølelsen, og det finnes mange andre.
LES OGSÅ: