Det tyske direktoratet for matvaresikkerhet har nylig tatt en lang rekke prøver av frukt og grønt i tyske butikker. Prøvene er nå analysert av Greenpeace Tyskland i samarbeid med den østerrikske miljøorganisasjonen .
Resultatet er foruroligende. Det norske Mattilsynet er overrasket, og vurderer nå hva som bør gjøres.
Det viser seg at hele ni prosent av frukten og grønnsakene i Tyskland inneholder for høye doser av farlige giftstoffer. Bringebær, pærer, rucola, rips og urter er de sortene med størst mengde helseskadelige rester av sprøytemidler.
Den tyske avdelingen av Greenpeace har påvist rester av hele 59 forskjellige sprøytemidler som er alle forbudt etter tysk lov. 21 av disse stoffene er forbudt i hele EU, og tre firedeler av dem går for å være spesielt farlige for helsa, melder bladet Dagligvarehandelen.
Frykter for Norge
- Mye av frukten og grønnsakene som importeres til Norge kommer fra de samme produsentene som også selger på EU-markedet. Vi har ikke gjennomført en tilsvarende undersøkelse av slike varer i Norge. Men vi frykter at de tyske tallene langt på vei er aktuelle også hos oss, sier Truls Gulowsen i en kommentar til Forbrukerinspektørene.
Han er leder for , og oppfordrer norske myndigheter til ekstra årvåkenhet etter de dramatiske funnene i Tyskland.
Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.
Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX- Dessuten minner jeg om at også de som eventuelt selger forgiftede varer har et ansvar. Forbrukerne skal være helt sikre på at maten de kjøper i butikk ikke er skadelig for helsa.
- Riktignok har vi det kvalitetssikrede "Godt norsk"-merket her. Men det omfatter jo ikke importerte produkter, sier Gulowsen. - Det er derfor Greenpeace anbefaler mest mulig bruk av økologisk mat, legger han til.
- Tankevekkende
- Det er unektelig et høyt tall når den tyske undersøkelsen viser hele ni prosent varer med helseskadelige giftrester, sier seksjonssjef Terje Røyneberg i Mattilsynet.
- Våre kontroller her i Norge tyder på at mellom 2 og 4 prosent av de importerte varene inneholder for store mengder av plantevernmidler, og kun cirka 1 prosent av de norskproduserte, sier Røyneberg.
- Og selv om det er forbudt å selge varer med for høye verdier, er det ikke gitt at alle disse tilfellene er helseskadelige. Av de 1 500 prøvene vi tar hvert år, finner vi bare ett eller to tilfeller som kan karakteriseres som helsefarlige.
Røyneberg bekrefter riktignok at antallet prøver Mattilsynet gjennomfører i Norge har gått noe ned de siste åra på grunn av økte analysekostnader. - Likevel ligger vi helt på høyde med våre naboland, sier Røyneberg. - Så vi ikke er ikke veldig bekymret for situasjonen.
- Men det er klart at de tyske forskningsresultatene er både overraskende og interessante. Derfor vil Mattilsynet seriøst vurdere om vi skal se nærmere på denne problemstillingen i utformingen av vårt overvåkingsprogram for neste år, forteller han.
Liberalisering
Førstkommende mandag innfører EU mer liberale regler for hvor lave grenseverdiene skal være når det gjelder rester av sprøytemidler i frukt og grønt.
Dette blir gjort for å harmonisere reglene i de mange medlemslandene. I alle typer matvarer som selges i Europa i dag finnes det rester av totalt 349 ulike sprøytemidler. Heretter blir det slik at lovverket i det landet som er minst strengt skal bli gjeldende standard for hele EU, ifølge Greenpeace.
En stor skandale, mener organisasjonen. - EU-kommisjonen har begynt å se bort fra sine egne sikkerhetsstandarder, mener Ulrike Kallee som er kjemiker hos Greenpeace.
Hun mener barna vil bli rammet aller mest av det nye regelverket. Sammen med den europeiske tar Greenpeace nå rettslige skritt for å stanse det nye vedtaket i EU.
Datomerket frukt?
Og i Danmark har Forbrukerrådet bedt om at det snarest innføres en datomerking av frukt og grønt som kan informere forbrukerne om når varene er høstet.
Danskene vurderer å datomerke frukt og grønt, men Norge er avventende.
Foto: Per Magnussen / NRKUtspillet kommer etter nyheten om at mye av frukten og grønnsakene i danske butikker kan være inntil ett år gamle når de selges.
Danske forbrukermyndigheter tror dette kan være mye av forklaringen på det lave forbruket av de sunne vekstene.
Bransjens krav til fortjeneste ved hjelp av lang holdbarhet fører til dårlig kvalitet på varene som etterhvert mister det meste av den gode smaken.
Forbrukerrådet i Norge har så langt ikke vurdert å kreve en tilsvarende datomerking som i Danmark. - Men vi har full forståelse for at våre danske kolleger foreslår dette ut fra situasjonen på markedet der, sier konstituert underdirektør Sigrid Skjølås.
Hun viser til Forbrukerrådets
om merking av matvarer i Norge.
LES OGSÅ:
