Advarer mot salterstatning

Nordmenn får i seg 10 gram salt hver dag, dobbelt så mye som det helsemyndighetene anbefaler. Det høye forbruket øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og kreft i fordøyelsessystemet.

Det er bakgrunnen for at matvarebransjen har bedt myndighetene komme med klarere anbefalinger om alternativer til vanlig koksalt.

Saltet kan erstattes med et annet stoff som gir den samme smaken, og som også bidrar til konservering. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har nå undersøkt nytten og risikoen ved å erstatte saltet med kaliumklorid i produksjonen av matvarer.

Mange av oss risikerer å få helseproblemer dersom matindustrien begynner å bruke mer kaliumklorid enn i dag. Alt i alt er risikoen større enn de positive effektene som kaliumklorid også kan ha. Det er hovedkonklusjonen fra VKM.

For kalium i kosten kan også være gunstig. Færre nordmenn vil få hjerneslag hvis voksne får i seg minst 3,5 gram kalium hver dag, ifølge Vitenskapskomiteen. Alt tyder på at mer kalium er positivt for personer med høyt blodtrykk.

VKMs beregninger viser at 59 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene her i landet får i seg for lite kalium. De andre spiser mer enn den anbefalte mengden, og menn får gjennomsnittlig i seg mest.

Vitenskapskomiteen mener at friske voksne trygt kan få i seg tre gram kalium ekstra hver dag uten å skade helsa.

• LES OGSÅ: Her spises det mest salt

Mange er sårbare

Men undersøkelsen viser også at mange grupper i befolkningen er sårbare for høyt inntak av kalium. Pasienter med nyresvikt er mest utsatt, men også folk med hjertesykdom, diabetes og mange som bruker legemidler er i faresonen.

Barn under ett år, eldre fra 85 års alder og folk som driver med anstrengende fysisk aktivitet skal også være forsiktige med inntaket av kalium.

Selv om VKM ikke kan si nøyaktig hvor mange mennesker advarselen gjelder, er konklusjonen at antallet som risikerer helseskade er langt større enn andelen personer som kan ha nytte av mer kalium i matvarene vi kjøper i butikken.

• LES OGSÅ: – Salt er verre enn tobakk

Mest salt i industrimat

Det er vanskelig for den enkelte forbruker å kontrollere saltinntaket. Matindustrien står for hele 80 prosent av saltet vi får i oss i vår del av verden, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Britiske helsemyndigheter fraråder all bruk av kalium og andre stoffer som erstatning for salt. De ønsker heller at folk venner seg til å like mindre salt i maten. Langt på vei er saltet bokstavelig talt en smakssak.

Etter Vitenskapskomiteens konklusjon i dag blir det nå opp til Mattilsynet å bestemme grensene for hvor mye kaliumklorid den norske matindustrien bør bruke på bekostning av vanlig salt.

Kaliumklorid er også et alternativ når det gjelder konservering som hemmer utviklingen av bakterier i maten. Ifølge VKM øker ikke risikoen for matsmitte, ettersom kaliumklorid har samme konserverende effekt som vanlig koksalt.

• LES OGSÅ: Småbarn får i seg for mye salt fra «voksenmat»

Smaken er viktig

Smaken er en utfordring for produsenter som tilsetter kaliumklorid i maten.

– Hvis man erstatter mer enn 25–30 prosent av saltet med kaliumklorid, vil smaken bli bitter og metallisk. Men hvis erstatningen utgjør mindre enn 20 prosent vil de færreste av oss smake forskjell, sier Sintef-forsker Kjell Domaas Josefsen til NRK.no.

Han har ennå ikke lest den nye risikovurderingen, men i motsetning til Vitenskapskomiteen mener han at de positive effektene av kaliumklorid er viktigere enn de negative når det brukes som salterstatning innenfor "smaksgrensen".

– Saltet har en lang rekke funksjoner i matvarer. I tillegg til smaken påvirker det blant annet konservering, gjæring og binding av vann. En del oster vil for eksempel ikke være det samme uten salt.

– Det finnes mange alternativer som kan erstatte salt, men kaliumklorid er det alternativet som i størst utstrekning dekker de fleste av saltets egenskaper, sier Josefsen.

• LES OGSÅ: – Resultatet er ganske dramatisk

Vil ha bedre merking

Sintef-forskeren etterlyser bedre merking av maten, slik at forbrukerne vet hva produktene faktisk inneholder. Bedre merking er spesielt viktig for de gruppene i befolkningen som bør være forsiktige med inntaket av kalium.

– Mange vet nok ikke forskjellen på natrium og kalium. Mesteparten av natriumet vi får i oss kommer fra salt, men det forekommer også naturlig i noen matvarer. Jeg mener at matvarene trenger en tydeligere merking av hvor mye salt og salterstatning de er tilsatt, sier Kjell Domaas Josefsen.