– Ingen barn bør gå på diett uten grunn. Men stadig flere gjør dessverre det, sier Christine Henriksen. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Oslo.
I morgen holder hun foredrag på et fagseminar for helsesøstre om matallergi og matintoleranse. Ett av hovedbudskapene hennes er at barnas kosthold, og kanskje også helsa deres, påvirkes negativt av foreldre som går på ulike former for dietter, og som lar barna gjøre det samme.
- LES OGSÅ:
Kjernesunn trend
I noen miljøer er det blitt trendy å leve på strenge dietter som på kort tid skal gjøre hele familien kjernesunn.
– I media og blogger lanseres ernæringsbudskap og rosende omtaler av ulike dietter som skal ha mirakuløs virkning, men som ofte går på tvers av kostrådene fra Helsedirektoratet. Mange foreldre legger ukritisk om barnas kosthold for å være «på den sikre siden», sier Henriksen til NRK.no.
Etter lavkarbobølgen er det nå glutenfri og melkefri kost som er mest i skuddet. Men dietter kan ramme barnas velvære og sosiale liv, mener ernæringsfysiologen.
– Det er en tydelig tendens at stadig flere barn sliter med veksthemming og mangelsykdommer. Vanligvis er dette noe man forbinder med fattige barn i u-land. Men, i vår del av verden er årsaken ofte strenge men misforståtte dietter, sier hun.
Én av fem
Ni av ti som spiser glutenfri mat har ikke cøliaki, sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen.
Foto: Espen AndersenEn studie fra 2002 viste at ett av fem barn i Oslo går på allergidiett uten å ha matallergi.
– Omfanget er ikke blitt mindre siden den gang. Inntrykket er tvert imot at det øker, sier Christine Henriksen.
Forskningen hennes viser at et kosthold helt uten melkeprodukter gir lavere inntak av energi, protein, kalsium, jod og vitaminene D, B2 og B12.
– Et restriktivt kosthold hos barn som ikke har fått påvist matallergi, kan gå ut over veksten og aktivitetsnivået deres, og kan på lengre sikt også føre til sykdom, sier Henriksen.
Christian Drevon, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, deler skepsisen mot dietter til friske barn.
– Foreldre bør advares mot å sette barn på dietter hvis de ikke har gode holdepunkter for at barna er allergiske eller syke, sier han til NRK.no.
- LES OGSÅ:
Glutenfri mot "alt"
Glutenfrie matvarer er blitt svært populære på få år.
– Cøliaki er den sykdommen som krever at kosten er glutenfri. Men hele ni av ti som spiser slike produkter har ikke cøliaki, forteller Christine Henriksen.
– Glutenfri brukes mot alt fra magesmerter eller konsentrasjonsvansker til astma eller migrene. Eller rett og slett for å være på den sikre siden.
– Det er selvsagt hyggelig hvis plagsomme symptomer blir dempet. Men det viktige er å bli undersøkt av lege hvis man mistenker at man reagerer på gluten, ettersom mange har cøliaki uten å vite om det, sier Henriksen.
Hun forteller at det er ekstra vanskelig å vurdere mulige symptomer fra gluten hos barn.
– Derfor skal man være spesielt varsom med å eksperimentere med kosten deres på egen hånd. Barn som trenger diett bør få hjelp av ernæringsfysiolog til å sette sammen et riktig kosthold som prøves ut under trygge forhold, sier Christine Henriksen.
- LES OGSÅ:
– Viktig med veiledning
Med riktig diett blir mange barn kvitt mageproblemer og eksem. Men foreldrene bør ikke prøve seg fram på egen hånd, mener ekspertene. (Illustrasjonsfoto)
Foto: NTB ScanpixHenriksen mener at alle barn som får en kostholdsrelatert diagnose fra legen, bør henvises videre til profesjonell kostholdsveiledning.
– Men langt fra alle leger gjør det. Barn med påvist allergi eller andre typer reaksjoner på mat, må få hjelp til å sette sammen en best mulig kost ut fra de matvarene som barnet tåler.
– Mange blir friske fra mageproblemer og eksem når de starter opp med riktig diett. Men den dårligste løsningen er at foreldrene prøver seg fram på egen hånd, mener ernæringsfysiologen.
På fagseminaret i morgen presenteres også tall fra en norsk spørreundersøkelse som viser at 21 prosent av befolkningen opplever mageplager ukentlig eller oftere.
17 prosent mener at disse problemene har sammenheng med allergi mot melkeprotein eller laktoseintoleranse.
Og hele 37 prosent av dem mageproblemer svarer at diagnosen er stilt av dem selv, eller av venner / familie. Nesten alle de selvdiagnostiserte (85 prosent) har stilt diagnosen ved hjelp av kostforsøk som de har gjennomført på egenhånd.
Spørreundersøkelsen er gjennomført av MMI for Opplysningskontoret for meieriprodukter, som arrangerer morgendagens seminar.
- LES OGSÅ:
Sosiale problemer
Fagfolk mener at det å gå på diett også kan skape sosiale problemer for barn, enten de er friske eller syke.
– Barn på strenge dietter med for lite næringsstoffer kan få et anstrengt forhold til mat. Det kan være negativt både for humøret, konsentrasjonen og læringen, sier Christine Henriksen.
– Disse forholdene er ikke like godt studert, men en undersøkelse fra USA viser at jenter i femårsalderen hadde høy detaljkunnskap både om dietter og slanking. Det er en bekymringsfull utvikling, mener hun.
- LES OGSÅ:
