- Det så ut som om jeg hadde fått bart, skjegg og sjokoladeflekker i kinnene, sier Irene Frøiland.
Etter at hun i vår tok en lysbehandling for å bli kvitt pigmentflekker i kinnene, opplevde hun at flekkene ble verre enn noen gang.
- Jeg innrømmer at jeg er ganske forfengelig og at jeg rett og slett ble fortvilet når behandlingen gjorde vondt verre, sier hun.
Skjønnhetseksplosjon
Frøiland er langt fra alene om sin forfengelighet.
Ønsket om å være vakre får oss i større grad enn noen gang til å åpne lommeboken og betale for å se bra ut.
Skjønnhetsindustrien er en enorm bransje i vekst som i Norge i fjor omsatte for 7,5 milliarder kroner. Fremveksten av nye skjønnhetsklinikker er stor, og stadig flere av dem har ulike former for lys- og laserbehandling som en del av tilbudet.
Det bekymrer Statens Strålevern, som frykter skader og bivirkninger.
Les også:
Kraftige saker
Behandlingen som Irene Frøiland mener gjorde vondt verre for hennes del, var en såkalt SPL-behandling.
Denne og den mer utbredte IPL-behandlingen, bruker korte, intense lysglimt til å fikse på for eksempel uønsket hårvekst, synlige blodårer i ansiktet og pigmentflekker.
- Dette er kraftige maskiner. Norsk lov stiller derfor krav til at de som skal betjene dem må være autorisert helsepersonell, sier Terje Christensen, forsker ved Statens Strålevern.
Les også:
Avslørende stikkontroll
For å finne ut om dette kravet blir fulgt, gjennomførte NRK Forbrukerinspektørene en spørreundersøkelse der ti vilkårlige skjønnhetssalonger over hele landet ble oppringt.
Reporteren utgav seg for å være en kunde som var interessert i å fjerne en pigmentflekk.
På spørsmål om behandlingen ble utført av helsepersonell, svarte kun én av salongene ja. Med andre ord bryter ni av de ti salongene det som i følge Statens Strålevern er norsk lov.
Uenighet om ansvar
Heller ikke ved Hudpleiesalongen i Drammen som gjennomførte lysbehandlingen av Irene Frøiland, er behandlerne helsepersonell.
Hudpleier Elin Langerud sier Strålevernet etter deres oppfatning tolker loven for strengt, og sier at verken hun eller importøren av maskinene har forstått regelverket slik at behandler må være helsefaglig utdannet.
Når det gjelder den misfornøyde kunden, sier hun at klinikken ikke kan klandres for at kunden fikk mer pigmentflekker etter behandlingen.
- Denne typen behandling kan ikke føre til mer pigmentering i huden, men gjør huden ømfintlig. Flekkene må skyldes at kunden har vært i solen, sier Langerud.
Ord mot ord
Irene Frøiland nekter for å ha vært uforsiktig med soling, og sier hun smurte seg med faktor femti i ansiktet etter behandlingene. Hun er ikke i tvil om at lysbehandlingene gjorde vondt verre.
I dag er hun imidlertid kvitt flekken og sier løsningen ble en blekekrem hun fikk av hudlegen sin.
- Mitt råd til andre er å sjekke med hudlege før du gjør noe som helst. Jeg tror Strålevernet kan få det veldig travelt fremover om de skal klare å holde øye med denne bransjen, sier hun.
Statens Strålevernet jobber nå med å innskjerpe regelverket i forhold til lysbehandling i tillegg til å gjøre loven enda tydeligere så den ikke kan misforstås.
Les også: