Adopterte et barn med hiv

– Vi ønsket oss et barn til, og tenkte at dette barnet ville få en mye bedre oppvekst her i landet. Da vi fikk papirene på barnet, visste vi med hele oss, at dette barnet ønsker vi.

Mor og barn

– Vi har fått det barnet vi drømte om, med eller uten diagnose. Vi ville aldri vært vårt barn foruten, sier adopsjonsmoren.

Foto: Illsutasjonsfoto, Colourbox

Det forteller en adoptivmor i en e-post til NRK.no, som ønsker å fremstå anonym av hensyn til barnet.

Adopsjonsfamilien ønsker likevel å fortelle historien om hvorfor de ønsket å adoptere et barn med hiv, slik at flere kan sette seg inn i hva hiv er i dag.

– Det finnes så mange barn i verden i dag med hiv. Om et barn til kan få foreldre i Norge, om bare folk kan tenke seg om flere ganger, før de avfeier denne diagnosen, sier hun.

NRK har kun hatt kontakt med kilden via e-post, men NRK har fått bekreftet historien og opplysningene av andre ulike kilder, deriblant den aktuelle adopsjonsforeningen.

Fikk støtte fra familien

For noen år siden stod familien i kø for adopsjon. Med jevne mellomrom hadde foreningen deres søkt etter foreldre som var villige til å ta imot barn med helseutfordringer.

Da familien mottok et brev om at de søkte etter foreldre til et barn med en alvorlig diagnose, tok de kontakt.

– Vi har alltid vært åpne for å ta imot et barn med helseanmerkninger, så vi ringte foreningen for å høre hvilken diagnose det var snakk om. Vi fikk da greie på at det var en hivdiagnose, sier adoptivmoren.

Beslutningen om å ta imot et barn med hivdiagnose hadde ingenting med ventetiden for adopsjon å gjøre. Den gangen var ventetiden kort sammenlignet med ventetiden i dag.

Familien hadde aldri sett på hiv som et stort problem i Norge. Likevel søkte de mye på nettet på forhånd, og kontaktet leger på området for å finne ut om det var mulig å leve et godt liv med diagnosen i Norge.

– Vi var også opptatt av hvordan familien ville reagere. Vi vet jo at fordommer kan være mange, så vi ville være helt sikre på at dette barnet ikke ville bli forskjellsbehandlet blant den nærmeste familien.

– Familien var overraskende positiv, og synes absolutt vi skulle søke på dette barnet, sier hun.

Et fåtall som vet

Til tross for at familien og de nærmeste rundt var positive, fryktet de, og frykter fremdeles, at andre rundt skal reagere på hivdiagnosen og forhåndsdømme barnet.

I samarbeid med helsestasjonen og legen har de derfor valgt å ikke være åpne om dette.

– Det er et fåtall som vet om diagnosen vi lever med her i huset. Den nærmeste familien vet, og noen få venner. Vi synes ikke det er riktig å sende et barn foran i kampen for å gjøre hiv mer ufarliggjort. Et barn bør skjermes så godt det lar seg gjøre.

Hun forteller at man ikke har noen opplysningsplikt til barnehage eller skole i dag. Alle som jobber med barn skal ha rutiner for hvordan de behandler blodsøl og sårskader, forteller adopsjonsmoren.

– Vi vet hvor vanskelig det er å bli smittet av hiv. Å bli smittet gjennom blodsøl er omtrent umulig. Jeg har observert at enkelte mener man bør opplyse om det. Men, vi har valgt å forholde oss til hva legen vår sier, og hun mener fordommene blant folk er såpass store fortsatt, så det er mye viktigere å beskytte barnet mot dem, sier hun.

– Ingen barn i Norge har smittet noen rundt seg

I dag lever rundt 45 barn med hiv i Norge.

Astrid Rojahn, overlege ved Oslos universitetssykehus, barnesenteret på Ullevål, følger noen av disse barna tett.

Hun opplyser at ingen av de 45 barna som lever med hiv i dag, har smittet noen rundt seg.

– Hiv smitter primært seksuelt. Det er ekstremt liten risiko for at noen skal smittes i husholdningen, i barnehage eller i skolesammenheng. Da må det være mye blod og vedkommende som ikke er hivsmittet, må ha et åpent sår slik at blodet kommer inn i blodbanen til vedkommende. Risikoen er helt minimal, sier hun.

Overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, jobber også tett med enkelte barn som lever med hiv. Han sier det er en viss smittefare, men at denne er minimal.

– Men skal være svært uheldig for å bli smittet. Blodet fra en hivsmittet må komme i direkte kontakt med et åpent sår fra en annen person for at dette skal smitte. Hvis man i tillegg går på medisiner og er under behandling, er man lite smittsom, opplyser han.

Han oppfordrer foreldre til å informere institusjonsledelsen i skole og barnehage om hivdiagnosen.

– Det er viktig at barnehager og skoler vet om det, slik at de kan ta sine forholdsregler og innføre gode regler når barn skader seg, sier Døllner.

– Mange ønsker ikke å fortelle andre om det, og det må man respektere. Når barna blir eldre, er det flere som velger å være åpen om det, fordi de føler at andre har mistanke om det likevel, sier han.

– Kan få negative konsekvenser for barna å stå åpent frem

Astrid Rojahn forteller at hvis barna tar medisinene korrekt i dag, kan de leve et helt normalt liv.

– Dette er helt friske barn som lever et normalt liv og som utfolder seg på samme måte som andre barn. Hovedproblemet er kanskje at de må leve med hemmeligheten. For barna blir ikke oppfordret til å leve åpent med hiv.

Rojahn mener dette skyldes stigma i samfunnet, og at mange vet for lite. Hun mener det kan gi negative konsekvenser for barna å stå åpent frem med diagnosen.

– Jeg hører stadig eksempler på folk som har vært åpne, men som angrer på det. Jeg får også spørsmål fra helsepersonell som er redd for smittefare selv om smittefaren er uhyre liten. Selv helsepersonell vet ofte lite, sier hun.

– Dessuten skal barnet være på et intellektuelt nivå hvor det kan forstå omfanget av hva det innebærer å gå ut åpent med det. Derfor bør de være litt eldre, mener hun.

I likhet med Døller mener Rojahn at styrer i barnehage og helsesøster bør få vite om at barnet har hiv.

– Jeg vet ikke om det står nedfelt i noe lovverk, men jeg pleier å anbefale at styrer i barnehagen og helsesøster på skolen vet det. Da kan vi samarbeide med helsesøster om vaksinering. Men det burde strengt tatt ikke være nødvendig, siden alt blodsøl skal behandles som smitteførende.

– Og når barn får behandling, skal det ikke være påvisbart virus i blodet. Da er virusnivået så undertrykt, at man da heller ikke er smittsom i den grad, sier Rojahn.

Har beriket livet

For adopsjonsfamilien har ikke beslutningen om å adoptere et barn med hiv endret hverdagen deres i noen særlig stor grad – annet enn at de har fått de barna de ønsket seg.

– Forskjellen fra andre familier, er at vi må passe på klokken og ta medisiner to ganger daglig til faste klokkeslett. Ellers må vi passe på å bestille medisiner i god tid på apoteket, så vi aldri går tom. Ellers er vi på legekontroll fire ganger i året, hvor vi tar blodprøver og sjekker at medisinene virker som de skal.

Adopsjonsfamilien mener barnet har beriket livet mer enn det har gitt bekymringer, og kunne ikke tenke seg et liv foruten.

– Vi har fått det barnet vi drømte om, med eller uten diagnose. Vi ville aldri vært vårt barn foruten. Vi valgte så rett så rett, akkurat dette barnet skulle vi ha. Akkurat vi skulle bli vår familie, så rett og riktig var dette valget for oss.

Adopsjonsfamilien mener barnet ikke ville fått den samme oppfølgingen av medisiner i fødelandet.

– Mange frykter for alle fordommene andre har mot hiv i dag, og tør ikke å adoptere et barn med hiv. Det verste for barnet hadde vært at ingen ønsket å adoptere det. Da hadde barnet vokst opp på institusjon i fødelandet, sier hun.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.