Å vaske hendene var den verste beskjeden han kunne få

Da hele Norge fikk beskjed om å vaske hendene, begynte Ørjan Enger (25) å tvangsvaske seg igjen.

Mann med hendene løftet opp

TILBAKEFALL: Ørjan Enger (25) opplevde å få tilbake vasketvangen under koronapandemien.

Foto: Sara Høines / NRK

Tidligere i år fortalte NRK om Ørjan som hadde tvangstanker. Han måtte vaske seg hele tiden og stilte opp med historien sin i kunnskapskonkurransen «Hva feiler det deg?».

Ørjan hadde siden ungdomsskolen vært bekymret for at ting kunne være møkkete og fulle av bakterier.

Ørjan Enger tidlig i tenårene. Han står i en blå dress og ser mot høyre.

FLAUT: Da Ørjan kom i tenårene, utviklet han vasketvang. Han syntes det var flaut og prøvde å skjule det for andre.

Foto: Privat

Han visste at det ikke var nødvendig å vaske så ofte, men gjorde det likevel. På det verste kunne han bruke opp to håndsåper om dagen.

Hadde kontroll

Ørjan fikk psykologhjelp til å håndtere angsten, og ikke gi etter for tvangstankene.

Så kom koronaen.

Hele Norge fikk jo fokus på å vaske hendene. Og man gjør jo det man blir bedt om, sier Ørjan.

Først prøvde han å fortrenge tankene, men snart tok han seg i å vaske hendene grundig etter å ha tatt på lysbryteren eller mobilen.

Han begynte også å tørke unormalt mye over ting – sånn han gjorde før han fikk hjelp. I slutten av mai skjønte Ørjan at han hadde fått tilbake vasketvangen.

Mann vasker playstationkonsoll

VASKING: Playstation-kontrollen tørkes grundig med engangskluter.

Foto: Sara Høines / NRK

Stor pågang

OCD-foreningen Ananke opplyser at de har hatt stor pågang under pandemien. Spesielt fra dem som tidligere har vært til behandling.

– Henvendelsene handler veldig mye om vasking. Mange har tanker de går og bærer på. De ber om renslighetsråd og spør om det de gjør er riktig. Mange har fortalt at de har fått utfordringer under pandemien, sier nestleder Sissel Myhr.

Hun forteller at mange dro hjem fra behandling med beskjed om ikke å vaske seg så mye. Så kom pandemien og beskjed om å vaske seg oftere.

– De føler at behandlingen har vært bortkastet fordi de har ikke fått brukt det verktøyet de fikk med hjem, sier Myhr.

Folk som strevde har fått det verre

Det store søkelyset på vasking og smitte kan gjøre at noen utvikler en vasketvang.

Det forteller Bjarne Hansen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på tvangslidelser.

Skilt med teksten "Har du vasket hendene?"

PLAKAT: Over alt blir vi minnet på å vaske hendene.

Foto: Sara Høines / NRK

Pandemien har ikke trigget så mange nye tilfeller, men det vi ser er at personer som prøver å holde vasketvangen i sjakk, nå har en tendens til å få det litt verre.

Hansen sier at tilbakefall kan skyldes mer enn bare søkelyset på smitte og vasking.

– Det er den totale belastningen under pandemien som blir for stor. Det kan være å plutselig ha en usikker jobb, sitte i isolasjon og å kjenne på press mot familie og økonomi. Det ser ut til å være en dytt i feil retning, sier han.

Ønsker hjelp

– Vasketvangen styrer ganske mye av hverdagen min nå, sier Ørjan.

Det kan også kameraten hans, Mattis Myrvang Evenrud (24) bekrefte. De har kjent hverandre siden oppveksten.

Mattis forteller at Ørjan stod lenge på badet og vasket hendene før NRK kom på besøk.

– Det er ikke en kjapp vask, det kan ofte ta litt tid, sier han. Også mobilen og Playstation-kontrollen er vasket.

Nå ønsker Ørjan hjelp med tvangslidelsen og å få et bedre liv. Han har jo klart det før.

Det er viktig å tørre å spørre om hjelp igjen. Man skal ikke være redd for det, sier han.

To menn spiller tv-spill

VENNSKAP: – Jeg setter utrolig stor pris på Mattis som kamerat. Han er til god hjelp, også igjennom de tøffe periodene, sier Ørjan (til venstre).

Foto: Sara Høines / NRK

NRK forklarer

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

1. Plages du av at det stadig dukker opp ubehagelige tanker?

Dette kan være tanker om at du kan bli rammet av en alvorlig sykdom, at du har glemt noe viktig som å slå av kokeplater, at noen du bryr deg om kan rammes av ulykke, eller at du kan komme til å utføre handlinger du ikke ønsker å utføre.

 

2. Er dette tanker du opplever som meningsløse eller sterkt overdrevne?

Er det slik at tankene oppleves som meningsløse, kan du likevel synes at det er vanskelig å slå de fra deg. Grunnen kan være at du tenker at det er en sjanse for at det kan komme til å skje hvis du ikke gjør noe for å forhindre det.

3. Må du gjøre visse handlinger?

Du opplever at du for eksempel vaske deg overdrevent mye eller ordne ting på en bestemt måte.

Du prøver å dytte bort de ubehagelige tankene, eller forsøker å forsikre deg om at det du får tanker om ikke skal skje.

4. Opptar tankene så mye tid at det er plagsomt?

Du bruker mer enn en time hver dag på tankene og handlingene, eller det dukker opp så ofte at det er plagsomt og hindrer deg i å leve slik du skulle ønske.

Hva om du har tvangstanker av og til?

Dukker de ubehagelige tankene opp fra tid til annen uten at det utgjør betydelig ubehag eller forstyrrer livet ditt, er dette helt normalt.

 

Hva hvis tankene og handlingene preger hverdagen?

Plages du så mye at det går utover hverdagen din, bør du ta kontakt med fastlegen. Ved mistanke om tvangslidelse skal det være lav terskel for henvisning til et OCD-team, som har spesialkompetanse. Det finnes svært god behandling for tvangslidelse, og de fleste vil gjennom dette oppleve betydelig bedring.

.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)