«Thalidomid-barn» er tilbake i Brasil

Legemiddelet Thalidomid kan føre til alvorlige misdannelser hos barn, likevel er medisinen tilgjengelig i Brasil. Fagfolk krangler om medisinen har flere fordeler enn ulemper.

Thalidomid

Thalidomid er et legemiddel som ble solgt sent på 1950- og 1960-tallet som sovemiddel og til gravide kvinner som et kvalmestillende middel for å lindre morgenkvalme, oppkast og andre symptomer. Dette bildet er fra 1968 og viser Elizabeth Buckle, et av mange barn som ble skadet av Thalidomid.

Foto: By: Paul Fievez Hulton Archive/getty images

En ny studie som BBC har fått eksklusiv tilgang til indikerer at legemiddelet Thalidomid fremdeles resulterer i alvorlige medfødte skader hos barn i Brasil.

Medisinen er blitt gitt til mennesker som lider av spedalskhet, og noen kvinner har tatt middelet mens de var gravide, og uten å være klar over de skadelige bivirkningene.

Thalidomid ble markedsført som et beroligende middel på 1950-tallet. Det ble også gitt til gravide kvinner for å motvirke morgenkvalme, uten at man var klar over at medisinen kunne skade fosteret og hemme veksten av barnets armer og ben.

Rundt 10.000 «Thalidomid-barn» ble født før legemiddelet ble trukket tilbake på 60-tallet. I de fleste landene ble det med den ene Thalidomid-generasjonen.

Tilbake som medisin i Brasil

thalidomid

Medisinen Thalidomid har vist seg å kunne gi alvorlige skader for fosterets utvikling. Dette bildet er tatt i 1967 i Tyskland. Medisinen er fremdeles tilgjengelig under strenge restriksjoner i Brasil.

Foto: Keystone Hulton Archive/getty images

Men i Brasil kom legemiddelet tilbake på markedet i 1965, for å behandle hudlesjoner hos mennesker som led av spedalskhet.

Spedalske som hadde fått Thalidomid foreskrevet som sovemedisin, fikk plutselig mindre av de farlige, allergiske hudreaksjonene selve sykdomsbehandlingen kan gi.

Etter India er Brasil det landet med størst utbredelse av spedalskhet. Mer enn 30.000 er diagnostisert med infeksjonssykdommen, og millioner av Thalidomide-piller er gitt ut for å bekjempe bivirkningene.

Ifølge BBC har nå 100 barn fått de samme skadene som Thalidomid førte til på 50- og 60-tallet.

– Det er en tragedie det som skjer i Brasil. Dette er et syndrom som det er fullt mulig å unngå, sier Lavinia Schuler-Faccini, en professor ved det føderale universitetet i Rio Grande do Sul, til BBC.

Mener fordelene er større enn ulempene

Men enkelte brukere og doktorer er uenige, og mener at fordelene ved medisinen er større enn ulempene.

Legen Francisco Reis ved lepraklinikken på sykehuset i Curupati i nærheten av Rio de Janeiro er en av dem.

Han sier til BBC at Thalidomid er den beste medisinen for mennesker med lepra, og at tilfellene av Thalidomid-syndromet som man så på 50-tallet ikke eksisterer lengre.

Artur Custodio jobber i den nasjonale lepraorganisasjonen Morhan. Han erkjenner at medisinen kan være farlig, men sier til BBC at det er biler som fører til flest skader og ulykker i Brasil.

– Vi snakker ikke om å forby biler, vi prøver isteden å lære folk å være ansvarlig. Det samme gjelder Thalidomid.

Må gå på p-piller

Per dags dato er det strenge retningslinjer for bruk av medisinen i Brasil. Det er reseptbelagt, og kan bare brukes av kvinner som går på to forskjellige p-piller på samme tid. Kvinnene må også ta jevnlige graviditetstester.

For å gjøre brukerne ekstra oppmerksomme på de skadelige bivirkningene er det bilde av misdannede barn på pakningen av Thalidomid-tablettene.

Ifølge forskere ved universitetet i Rio Grande do Sul i byen Porto Alegre ble det delt ut 5, 8 millioner Thalidomid-piller i Brasil mellom 2005 og 2010.

– Vi hadde rundt 100 tilfeller som lignet på Thalidomid-syndromet i disse seks årene. Vi har ikke evaluert hvert eneste tilfelle, men denne type syndrom er veldig sjelden, sier doktor Fernanda Vianna, som også er en del av forskerteamet fra universitetet i Rio Grande do Sul.

Ba om unnskyldning

Thalidomid

Arkivfoto fra 1965 som viser en treåring som ble født uten armer etter at moren brukte det tyske legemiddelet thalidomid mot morgenkvalme.

Foto: Ap

Det var den tyske legemiddelprodusenten Grünenthal som produserte Thalidomid da det ble brukt som beroligende medisin på 60-tallet.

Administrerende direktør Harald Stock i Grünenthal uttalte i fjor at selskapet «var svært lei seg» for å ha vært tause overfor alle thalidomidofrene.

Stock sa at han ønsket å gi uttrykk for Grünenthals «oppriktige beklagelse og store medfølelse» overfor alle berørte, «deres mødrer og familier».

– Vi ber dere betrakte vår taushet som et uttrykk for det sjokket som skjebnene deres har gitt oss, sa Stock over 50 år etter at medisinen ble trukket fra markedet.

Unnskyldningen ble avvist av flere støtteorganisasjoner for thalidomidofre, som mener den både var utilstrekkelig og kom for sent.

Brukt i Norge

Forskere har også oppdaget at Thalidomid har effekt på myelomatose (benmargskreft). Ikke bare fordi stoffet struper blodtilførsel til kreftcellene, men også fordi det har en kraftig betennelsesdempende effekt.

I Norge ble Thalidomid igjen tillatt i 2008, men utelukkende til behandling av myelomatose - og under strenge restriksjoner og begrensninger.

Det er anbefalt at middelet bare skal brukes av pasienter over 65 år, som dermed ikke er fertile lenger.

Legene kan likevel forskrive thalidomid til yngre pasienter, dersom de holder seg et svangerskapsforebyggende program, som er godkjent av myndighetene.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)