Hopp til innhold

– Smuglertallene er ville beskyldninger

Lederen for Kimberleyprosessen, som skal stoppe bloddiamanter fra å nå verdensmarkedet, sier det ikke finnes bevis for utbredt renvasking av diamanter i India.

Welile Nhlapo

Welile Nhlapo er formann for Kimberleyprosessen, som skal føre tilsyn med rådiamanteksport verden over.

Foto: Brigham Young University

Bloddiamanter er fortsatt i fritt omløp på verdensmarkedet, ifølge mange kilder NRK.no har snakket med. Artikkelen «Rå diamanter», som allerede er publisert på NRK.no, beskriver diamantindustrien fra innsiden av den indiske byen Surat, der de aller fleste av verdens diamanter slipes.

Minst 23 prosent av diamantene som omsettes på verdensmarkedet kan klassifiseres som bloddiamanter, ifølge flere menneskerettighetsorganisasjoner. 23 prosent er eksporten fra landene Zimbabwe og DRC, som organisasjonene mener står bak undertrykkelse av egen befolkning.

Det er mye, men tallet er sannsynligvis mye høyere. Enkelte kilder mener at så mye som 45 prosent av diamantene som går til Vesten er illegale diamanter blandet med lovlige.

LES OGSÅ: Tror ikke på bloddiamanter i Norge
LES OGSÅ: Rå diamanter
LES
OGSÅ: - Én av fire norske diamanter er blodige

2

Surats industri styres nær sagt med en mafialiknende tillit, uten offisielle papirer. Bildet viser hva en diamantpusser fikk i bytte med postitlappen til høyre. Postitlappen angir verdien og antall karat på varene. Under sees polerte diamanter og Kimberleysertifikater.

Foto: Jason Miklian

– Vi kan ikke handle uten bevis

I 2003 inngikk 80 land avtalen kalt Kimberleyprosessen (KP), som skulle stoppe at diamanthandel finansierte opprørsgrupper i flere afrikanske land. I år er det Sør-Afrika som har formannskapet.

Weilie Nhlapo er formann for Kimberleyprosessen. Han mener opplysningene i Foreign Policy-artikkelen er ville beskyldninger.

– Det er vanskelig å finne ut hvor diamantene kommer fra, og hvem som kjøper. Vi har kapasiteten til å sjekke på rådiamanter, men vi kan ikke fastslå noe uten konkrete beviser, sier Nhlapo til NRK.no.

– Gjennom de indiske myndighetene kan vi følge opp og sikre, men da trenger vi bevis. Vi kan ikke begynne å agere på ville beskyldninger. Smugling av diamanter er like gammelt som diamanthandelen selv, og det har vært så mange beskyldninger som er rettet mot diamantindustrien. Hvis vi får bevis, vil vi gjøre noe med det.

– Hva kan dere gjøre?

– Vi har ikke et mandat for å gripe inn, men vi samarbeider med organisasjoner som har det, som Interpol og indiske skattemyndigheter. Da kan vi finne de som mottar diamantene, og sørge for at slike ting ikke skjer. Smuglingen skjer i mange tilfeller fra skjøre land med porøse grenser, og vårt mandat er å hjelpe diamanteksporterende land til å regulere diamanthandelen, sier han.

Menneskerettsgrupper trakk seg ut av samarbeidet

Menneskerettighetsorganisasjonene Global Witness og Human Rights Watch var blant grunnleggerne av Kimberleyprosessen for ti år siden. Håpet var å stoppe finansieringen av opprørsgrupper, som førte krig mot lovlig valgte regjeringen og terroriserte lokalbefolkningen.

For to år siden trakk Global Witness seg ut av Kimberleyprosessen. Grunnen var at KP ikke tok vare på menneskerettighetene, og at de var ute av stand til å legge tilstrekkelig press på medlemsland som bryter menneskerettigheter.

I ettertid har både Global Witness og mange andre organisasjoner kritisert KP.

– Da de forlot prosessen, var forklaringen at KP ikke var i stand til å gripe inn mot land med konflikter. Men KP har bare en begrenset mulighet til å påvirke de store organisasjonene som faktisk har dette mandatet. Der ligger svakheten. KP er ikke et instrument for å skape endringer i regioner, sier Nhlapo.

Vil ikke snakke om Zimbabwe

Global Witness mener diamantene fra Zimbabwe og Kongo finansierer, og vil finansiere regjeringens fremtidige voldsbruk mot sin egen befolkning. Likevel faller ikke diamanter herfra innunder definisjonen av konfliktdiamanter, fordi avtalen bare skulle stoppe finansieringen av opprørsgrupper.

Likevel vil ikke formannen i Kimberleyprosessen fokusere på denne problemstillingen.

– Zimbabwe er et gammelt tema, som det er på tide å legge dødt. Hvorfor skal vi kriminalisere Zimbabwe basert på hvordan de oppførte seg i fortiden? Både vi og den afrikanske diamantindustrien gransket den zimbabwiske diamantindustrien i tre år. Landet lot seg villig granske, og alle rapportene konkluderte med at landet tilfredsstilte kravene KP stiller.

Blood Diamonds

Bildet er tatt i 2006 i Zimbabwes diamantrike Marange-felt. To år senere ble zimbabwiske myndigheter internasjonalt fordømt etter å ha angrepet uorganiserte diamantutvinnere.

Foto: Tsvangirayi Mukwazhi / Ap

– Hjelper ikke Zimbabwe ved å peke på problemene

Men Global Witness sitter på andre opplysninger, og hevder i denne rapporten at regjeringspartiet i landet, ZANU PF, gjentatte ganger har brukt vold som politisk maktmiddel.

– Kritikken går på at pengene går til å bestikke politistyrker og det hemmelige politi i forkant av valget i år. Er ikke det noe å se nærmere på?

– Kimberleyprosessen går ikke inn i hvert enkelt land og ser hvor det blir av pengene. Det er et rent innenriksanliggende, og det er utenfor vårt mandat. Og Zimbabwe har akkurat stemt fram en grunnlov, den første i landets historie, sier Nhlapo.

– Om man skal bli sittende fast i hvor ille Zimbabwe var tidligere, oppmuntrer man ikke zimbabwerne til å se framover. Alle som jobber med dette, må oppmuntre Zimbabwe til å se hvor problemet ligger, og peke ut mulige løsninger, sier han.

– Mange vil gå femti år tilbake i tid og forklare hvordan Zimbabwe er, og det er måten afrikanske land blir sett på i Europa som blir et problem. Det er bare vi som kan løse våre egne problem, og vi vil løse dem, sier han.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)