"Nigeria-brev" får norsk vri

Såkalte Nigeria-svindlere har nå begynt å sende elektroniske tiggerbrev på norsk. Datatilsynet frykter at flere nordmenn vil bli lurt.

Spam
Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

De siste dagene har det begynt å sirkulere en ny type uønsket e-post, også kalt spam, til uvitende norske mottakere. Mens de såkalte Nigeria-brevene tidligere kom i engelsk eller fransk språkdrakt, sendes tiggerbrevene nå ut på norsk.

Riktignok ikke med perfekt språkføring, men likevel fullt forståelig. Og dermed kanskje mer fristende for flere mottakere.

- Farlig utvikling

- Dette er en datakriminell nyvinning som kan tyde på en kursendring, sier underdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

- Tiggerbrevene som nå sendes ut på norsk tyder på at avsenderne benytter oversetterprogrammer som ligger ute til fri bruk på Internett. Selv om språkbruken ikke er perfekt, er det grunn til bekymring for det som nå skjer, mener han.

Leif T. Aanensen

Datatilsynets Leif T. Aanensen er bekymret for utviklingen.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Nigeria-brev er, kanskje litt urettferdig, kallenavnet på svindel i form av elektroniske tiggerbrev. Navnet oppsto på slutten av 1990-tallet fordi mange av avsenderne hevdet å befinne seg i nettopp Nigeria.

Etterhvert er det blitt mer vanlig med tilsvarende svindelforsøk også fra andre land og verdensdeler, selv om kallenavnet Nigeria-brev er blitt hengende ved fenomenet.

Asia og Afrika

Forbrukerinspektørene fikk i går tilsendt to e-poster der avsenderne hevder å være fra henholdsvis Hong Kong og Benin. På godt forståelig om enn litt ufrivillig komisk norsk. Avsenderadressene tyder på en viss forbindelse også til Italia, Nederland og Ungarn.

Den ene e-posten inviterer til økonomisk samarbeid om et lukrativt oppgjør etter en tragisk trafikkulykke der en hel familie skal ha mistet livet.

I det andre brevet er det snakk om overføring av penger fra Hong Kong til fastlandet, med gode muligheter til fortjeneste - og med en advarsel om å forsøke å finne ut hvem avsenderen er hvis tilbudet ikke faller i smak.

Typisk for denne typen spam er løfter om rask fortjeneste etter en investering eller andre typer økonomiske transaksjoner.

Vil ha flere ofre

- Når svindlerne nå tar i bruk mottakernes eget språk, så er det et bevisst valg for å øke antall ofre gjennom å øke sin egen troverdighet. For oss er jo norsk et slags stammespråk. Virkeligheten er slik at noen av oss er mer åpne for innholdet i brev skrevet på norsk enn på andre språk, sier Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

Han mener denne saken viser at "Nigeria-fenomenet" slett ikke er et avsluttet kapittel. Tvert i mot frykter han at flere nordmenn nå vil gå i fella. Dette er første gang Datatilsynet får vite om norskspråklige utgaver av denne typen spam.

- Etter det vi vet blir slike e-poster forkastet umiddelbart av rundt 90 prosent av norske mottakere. De forstår eller vet at dette er ren humbug. Ytterligere fem prosent leser slike e-poster og funderer på om dette kan være ekte vare, uten å gjøre noe mer.

- Det store problemet er de tre til fem prosentene av mottakerne som gir respons og tilbakemelding på denne typen henvendelser. Det er ikke utenkelig at dette tallet vil stige hvis de datakriminell nå går mer over til å bruke vårt eget språk, frykter Aanensen.

Her kan du lese Datatilsynets råd mot uønsket e-post .

Penger å hente

For bedragerne er det mer enn nok om bare en liten prosent av henvendelsene fører til avtale om et økonomisk bidrag. Svindelbrevene sendes ut i tusentall, og det skal ikke mange positive svar til før det blir penger av det.

I første omgang blir man gjerne bedt om å bidra med et relativt begrenset beløp. Så vil presset om mer penger øke etterhvert som kontakt og tillit er opprettet, forteller Aanensen.

- Svindlerne spiller gjerne på mottakernes forhold til høflighet. De er på mange måter verdens beste kundesenter. Hvis du svarer får du tilbakemelding ganske umiddelbart. Og gjerne i en vennlig og høflig form. Kontakten er opprettet.

- Noen bruker også stråkontorer på kontinentet, ofte i Belgia, der de møter "samarbeidspartnerne" sine, altså e-postmottakere som biter på kroken. Dette er ofte lekre kontorlokaler som leies på timebasis, sier Aanensen.

ID-tyveri

- Dagen etter er de kriminelle borte vekk. Med penger overført til egen konto, sier Aanensen. Han forteller at flere nordmenn har mistet store beløp også etter besøk på slike kontorer. Og han ser en parallell til det økende problemet med identitetstyveri på nettet.

- Selv om antallet ID-tyverier øker også her hjemme, er det langt igjen til det omfanget denne kriminaliteten har fått i USA og Storbritannia de siste årene. En viktig grunn til det er nettopp språket. For internasjonale svindlermiljøer har språkbarrierene vært et hinder. Hvis dette endrer seg nå, bør vi være på vakt, mener Aanensen.

LES OGSÅ: FBI-reporter stjal identitet

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)