– Jeg ble stående og stirre intenst. Samtidig fikk jeg svelgeproblemer og begynte å fikle med ting. Utenfra så det sykelig ut. Jeg trodde jeg hadde blitt gal, sier Camilla Andresen. Hun gikk på ungdomsskolen da hun fikk de første anfallene.
– Først trodde vi det var angst. Jeg hadde masse rare tanker og inntrykk, og følte meg forvirra, fortsetter hun.
- Ta testen:
Vanligste form
Camilla fikk diagnosen fokal epilepsi fem år etter de første anfallene. Dette er en type epilepsi som rammer indre deler av tinninglappen i hjernen. Denne typen kan være vanskelig å oppdage.
– Epilepsi kan ha utgangspunkt i hele hjernen eller deler av den. Hvis anfallene kommer fra indre deler av tinninglappen, blir de ofte forvekslet med psykiske sykdommer, sier Henrik Peersen. Han er generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund.
Når anfallene starter i et bestemt område i den ene hjernehalvdelen, heter det «fokale anfall». Rundt 70 prosent av voksne med epilepsi har denne typen. Anfallene kan blant annet ramme syn, hørsel, tale eller følelser, avhengig av hvor i hjernen de starter.
Kjennetegn
Selv om denne typen epilepsi er vanskelig å oppdage, finnes det tegn du kan se etter.
– Noen kan se ting som ikke er der, begynne å fikle med ting, svelge, smatte eller vandre rundt i ørska. Etter anfallet bruker personene ofte tid før de er seg selv igjen, og som oftest husker de lite eller ingenting fra anfallet, sier Karl Otto Nakken. Han er overlege ved Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.
– Noen ganger kan det forveksles med dagdrømming, legger han til.
- Les også:
Hvordan reagere?
Når en person med epilepsi får anfall, er det viktig at personene rundt følger med.
– Hvis du er sikker på at du er vitne til et epileptisk anfall, må du ringe 113 hvis anfallet ikke har gitt seg etter fem minutter, sier Henrik Peersen.
– Du må også passe på at personen ikke skader seg. Noen kan for eksempel gå rett ut i trafikken, legger han til.
Må sove nok
Camilla Andresen må passe på å hvile nok og spise riktig. Hvis hun gjør det, klarer hun seg fint og får ikke anfall så ofte. Hun går også på medisiner for å holde sykdommen i sjakk.
– Man venner seg til det meste. Jeg har følt meg litt gæren innimellom, men det er greit.