– Vondt å miste bonusbarna

Hopp til innhold

– Da jeg kom inn i livet deres, var den yngste bare fire år. Etter noen uker kom hun krypende opp på fanget mitt. Jeg husker følelsen veldig godt. Jeg hadde jo ikke unger fra før, og fikk en følelse av nesten å bli far.

På et lite blåmalt kjøkken i Stavanger sitter Erling Jøssang (39) og mimrer om sine fem år som bonuspappa for tre barn.

– Jeg pleide å spille gitar med han eldste, og husker veldig godt en gang hun yngste kom inn i stua med en venninne, mens jeg spilte ”Kokken Tor”. De danset og lo og ville jeg skulle spille den om igjen og om igjen ...

Det er nå seks år siden bruddet, men fremdeles sårt å tenke på at all kontakt med de tre barna ble brutt. Han fikk kun beholde kontakten med sin egen datter, halvsøsteren til de tre andre.

– Med min egen jente er det jo ekstra sterkt, men det er egentlig ikke så stor forskjell. Jeg følte at det var mine egne unger, rett og slett, jeg gjorde det, sier eks-bonuspappaen til NRK Ekko.

Les også: Tidsklemma verst for mannen

Stefar ble som en far

Forfatteren Sonja Holterman (42) har en annen historie å fortelle. Hun forteller hvordan hun selv opplevde å være bonusbarn.

– Jeg kjenner min biologiske far, men han bor på Island. Min stefar ble min far, for han var der så langt tilbake som jeg kan huske.

Selv om moren og stefaren gikk fra hverandre etter noen år, har hun fortsatt god kontakt med sin eks-stefar eller eks-bonuspappa, om du vil.

– Jeg var vel kanskje to år da han kom inn i livet mitt, og da er jo han min far. Det er sånn det kjennes. Og når jeg besøker han i dag, så kaller jeg han for ”far”.

Sonja var 11 år da moren og stefaren skilte lag, etter ni års samliv.

– Det var en selvfølge at jeg skulle være med ham annenhver helg, akkurat som min lillebror, som var deres felles barn. Jeg følte meg like mye som hans datter, som min bror følte at han var sønnen hans.

Les også: Slik får du lykkelige barn

To av tre samliv i runde nummer to ryker

I Norge går en tredel av førstegangs samliv i stykker. For runde nummer to ryker dobbelt så mange, ifølge psykolog og samlivsekspert Eva Tryti. Og brudd nummer to handler ikke bare om to voksne mennesker som går fra hverandre og deres felles barn. Det handler også om “mine og dine barn” – bonusbarna.

– Det er vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg til eks-bonusbarn. Med flere samliv blir det så innmari mange relasjoner som skal klaffe. Og det fins så mange varianter av forhold at det er vanskelig å komme med klare kjøreregler, sier Tryti.

Skilte biologiske foreldre i konflikt og kamp for omsorg og samværsrett er et kjent tema. Men hva gjør du etter samlivsbrudd nummer to eller tre, når du etter lang tid som bonuspappa eller bonusmamma ikke lenger får se barn du har knyttet sterke bånd til?

– Første bud bør være å få kommunisert med barna hva de selv vil. Man må svelge bitterhet og stolthet, skille mellom barn og voksne og lete etter smidige løsninger uten å tenke så mye på seg selv, sier Eva Tryti.

Les også: - Ikke bli som førskolelærerne

Eks-bonusforeldre har ingen rettigheter

Stadig flere går inn og ut av samliv med "mine og dine" barn. Og i motsetning til biologiske foreldre som skiller seg, har bonusmammaer og bonuspappaer ingen rettigheter eller plikter etter et brudd.

Hør radioprogrammet Ekko om bonusbarn:

– Noen barn takler det greit, mens i andre tilfeller kan brudd nummer to bli vel så opprivende for barna som bruddet mellom deres biologiske foreldre, sier psykolog Frode Thuen til NRK Ekko.

Thuen forteller at han har møtt mange par som sliter med problematikken rundt bonusbarn. Han ser en tydelig utvikling med stadig flere kompliserte relasjoner, og stadig flere brudd.

– Det typiske er at kontakten med bonusbarna brytes, spesielt hvis bruddet er konfliktfylt. Og barna kan ofte oppleve en stor sorg over at en viktig person forsvinner ut av livet deres for godt. Biologiske foreldre forsvinner ikke ut på samme måten, sier Thuen.

Thuen har også hatt voksne i terapi som forteller om barndommen og hvor sårt det var at stefar eller stemor plutselig ble borte.

– Det er viktig å snakke om dette. Mange ganger mister man kontakten uten at det var nødvendig. Det blir umulig å lovregulere samværet mellom eks-bonusbarn og eks-bonusforeldre, men det går an å gjøre avtaler. Og slike avtaler må være basert på gjensidig tillit og et gjensidig ønske om å holde kontakt.

Les også: I denne barnehagen lærer barna noe helt spesielt

– Vanskelig å vite hva barna føler

Noen eks-bonusforeldre trekker seg unna og syns det er unaturlig å opprettholde kontakten. Andre føler sorg, og kanskje gjensidig sorg, over at de ikke lenger får se de bonusbarna de har blitt glade i.

Vi er tilbake på det blåmalte kjøkkenet i Stavanger.

– Jeg trodde ikke det skulle gå an å bli så glad i barn som ikke var mine egne, sier Erling.

– Og hva tror du de følte?

– Det er veldig vanskelig å svare på. Jeg vet jo at de var veldig glad i meg, og han eldste sendte noen meldinger der han skrev at han ikke forsto hvorfor jeg måtte flytte. De hadde jo en far, en egen far, men likevel – jeg var vel ikke langt fra heller.

Erling sier at han har mange gode minner og at han var med i oppdragelsen på lik linje med moren i den perioden de bodde sammen. Men han nøler og tenker seg lenge om før han fortsetter å svare på spørsmålet.

– Jeg vet at de var veldig glade i meg, men hvordan de så på meg, om jeg bare var kjæresten til mora eller noe mer, det er umulig å si.

Les også: – Barn er umodne og bør få bestemme mindre

– Glad mor ikke brukte oss som våpen

Sonja Holterman sier hun selv føler seg heldig som slapp å oppleve at stefaren forsvant ut av livet hennes.

– Det er ikke alle foreldre som er modne nok eller voksne nok, eller som får til å la ungene ha kontakt med sin eks-stemor eller eks-stefar. Jeg opplevde selv hvor viktig det var. Og bare tanken på at jeg ikke skulle få se stefaren min igjen, og i tillegg se min bror bli hentet annenhver helg i Saaben, og måtte stå å vinke til han, det hadde vært helt forferdelig for meg.

– En skilsmisse er sjeldent lykkelig, det er jo alltid konflikt etter et brudd. Men jeg er veldig glad for at mor ikke brukte oss som et våpen.

– Kan hende det var dumt

Eks-bonuspappa Erling sier at forholdet var så betent i begynnelsen at han valgte å holde avstand selv til dem som ville ha kontakt.

– Jeg vet ikke om det var et godt råd, men jeg fikk råd om å holde avstand. Det rådet fulgte jeg, for jeg hadde ikke noe overskudd til å vurdere det selv. Jeg var redd for å gjøre vondt verre, når mora så tydelig ville at jeg ikke skulle ha kontakt. Og så kan det jo hende at det var dumt, sett i ettertid. Det er sånn som jeg egentlig aldri får vite. Men jeg gjorde det jeg trodde var det rette.

NRK har også snakket med eks-samboeren til Erling på telefon. Hun syns det er greit at han har latt seg intervjue, men har en annen oppfatning av relasjonen mellom den tidligere stefaren og hennes tre barn. Hun mener at barna ikke var spesielt knyttet til stefaren, og at han ikke var spesielt mye til stede i livet deres.

– Men han er god til å prate for seg, det er han, sier hun.

Samliv nummer tre

Mens Sonja Holterman fortsatt lever harmonisk i sitt første ekteskap, er hennes mor inne i sitt tredje samliv.

– Den nye mannen til mor kom inn så sent i mitt liv, at han ble ikke min far. Og det er fint. Jeg har det veldig fint. Jeg har en biologisk far på Island som jeg kjenner litt, og så har jeg en stefar som er min far i hjertet, og så har jeg en far som er en god mann for moren min og en god bestefar for barna mine.

På kjøkkenbenken ligger to puslespill med Ole Brumm, Tigergutt og Tussi. Erling har fått en ny samboer og et nytt bonusbarn. Og han sier at han ikke er redd for at det nok en gang skal gå galt i samliv nummer tre.

– Nå skal jeg jo gifte meg. Det hadde jeg ikke gjort hvis jeg ikke hadde følt meg trygg fra min side i hvert fall. Jeg er ganske sikker på at hun jeg skal gifte meg med har store forventninger til at det her skal gå fint, men det er klart, du vet jo aldri hva som kan skje ... Nei, jeg er ikke redd, avslutter Erling Jøssang.