– Vi glemmer mer på sommeren

Hopp til innhold

Se hva folk glemmer i bildegalleriet over

Sommeren betyr ferie for mange, men det er også da mye blir gjenglemt på toget. Hver måned havner rundt 1500 gjenglemte ting på NSBs hittegodskontor.

– Vi får nok inn mer nå enn tidligere. Det at folk er mer vimsete hører nok sammen med at flere tar toget. Det blir mer stress, og da blir også mer glemt antakeligvis, sier områdeleder Anders til NRK.no.

Hittegodskontoret, som ligger nokså bortgjemt på Oslo Sentralstasjon, er drevet av Nokas. Her samles det som i hovedsak er glemt på strekninger i hele Stor-Oslo, og sentrale Østlandet. Anders tror folk er mer vimsete nå enn før.

– En del reisende ringer etter en måned og er overrasket over at det i det hele tatt finnes et hittegodskontor, sier han.

Dersom du har glemt noe på toget er rådet først og fremst å ikke nøle med å ta kontakt.

– Pass likevel på tingene dine når du er på toget. Og prøv for all del å få med deg alt når du går av. Men dersom skaden først har skjedd, er det viktig å understreke at vi finnes, sier Anders.

Se NSBs nettsider for kontaktinformasjon til de ulike hittegodskontorene i Norge

– Hattehylla er ei felle

Det er stort sett fredag og lørdag kveld som gir mest trafikk på hittegodskontoret. Og hattehylla er en av de største fellene.

– Spesielt i rushtrafikken blir denne et problem. Mange slenger det de har med seg på hattehylla og sovner på toget. Idet de innser at de skal av, glemmer de at det ligger noe igjen der, sier Anders.

Når NRK.no besøker kontoret rundt klokka ett, har det allerede kommet inn 50 ting. Folk glemmer igjen alt fra jakker til kofferter, elektronikk og nøkler. Områdelederen opplever at mange gir opp i søken etter det de har mistet.

– Vi får det gjerne ikke inn samme dagen det blir borte. Ofte tar det to til fem dager før vi har det, så da ber vi kundene om å ta kontakt med oss igjen. Likevel er det mange som ikke gidder å vente. Noen etterlyser det ikke i det hele tatt, kanskje fordi de ikke vet hvor de har mistet det, sier han, og legger til:

– Enkelte ringer til og med kontoret og får bekreftet at det de leter etter er der og at det legges til side. Likevel kommer ikke eieren og henter det.

Totalt 35 til 40 prosent av alt som havner hos Hittegodset i løpet av et år, hentes eller leveres ut. Dette er NSB fornøyd med.

Les også hvor mye som hentes av hittegodset på Oslo lufthavn

– Ha tålmodighet

Det er nesten ikke grenser for hva som har blitt levert på hittegodskontoret. Hyllene er stappfulle av alt fra kofferter og kosedyr, til krykker og CD-spillere. En gang ble en fiolin til 60.000 gjenglemt. Det har også kommet inn både hunder, kaniner og katter.

– Når det gjelder dyr varsler vi politiet, som sender Falken for å hente. Vi kan eventuelt ha dyra her ut arbeidsdagen, men ikke lenger, sier områdeleder Anders.

Hittegodskontoret på Oslo S er fellespunktet i Norge, men det finnes også lignende kontorer i Trondheim, Bergen og Egersund, så det er også mulig å sjekke der. Derfor er det ikke sikkert at det du savner ender opp på det nærmeste kontoret med en gang.

Anders legger til at alle andre gjenstander som havner på Hittegodset blir stående i tre måneder.

– Vi registrerer det i et datasystem så vi har oversikt over hva vi har når folk tar kontakt med oss. Hvis ingen etterlyser det eller gjør krav på det, så går det videre til veldedige formål. Verdisaker som pass, mobiltelefoner og lommebøker sender vi videre til politiet etter 14 dager, sier han.

NSB har avtaler med organisasjoner som «Hjelp oss å hjelpe», «Vision for all» og «Industri Lambertseter». Det vil si at ting som ikke er hentet i løpet av tre måneder blir levert til veldedige formål som disse.

– Hva skjer med PC-er og annen elektronikk som kan inneholde sensitiv informasjon?

– Innholdet slettes, og produktet skrus fra hverandre av vår egen IT-avdeling.

Les også om den verdifulle fiolinen som ble levert som hittegods

Overlevering via togvinduene

NSB er lovpålagte å ha en ordning for håndtering av gjenglemte ting både på togstrekningene og stasjonene. Rådgiver i NSB, Øivind Larsen, har det daglige ansvaret for at denne ordningen fungerer slik den skal. Han er også et kontaktpunkt for konduktørene.

Etter over 40 år i NSB har Larsen sett det meste. Og det er en historie han husker spesielt godt.

En dag han jobbet på Oslo Lufthavn så han en gråtende kvinne – på bristepunktet til et sammenbrudd. Kvinnen som var fra Tyrkia, skulle hjem etter et besøk i Norge. Hun snakket dårlig engelsk, men gjorde seg såpass forstått at hun fikk forklart at hun glemte veska med pass og billetter på toget til Lillehammer.

Larsen satte i gang krefter både hos Anders på Oslo S, konduktøren på toget, togleder og togfører. Etter å ha saumfart toget finner de veska på hattehyllen. Sørgående tog ble også kontaktet. Det ble avtalt at de på et krysningsspor skulle stoppe vindu mot vindu for å overlevere veska. Det skjedde uten å forsinke toggangen.

– Alt dette skjedde i løpet av en time. Den tyrkiske kvinnen fikk tilbake veska i tide, og rakk flyet hjem, sier Larsen til NRK.no.

Han beskriver hendelsen som en skikkelig god dag på jobben.

– Vi som jobber i serviceyrket liker godt å hjelpe folk. Det ligger litt i ryggmargen på oss. Når du kan hjelpe et menneske på den måten og det i tillegg ender godt, da har du en god dag. Vi føler at vi legger oss veldig i selen for våre kunder, sier Larsen.

Les om noe av sommerens underligste hittegods

Flinke turister

Folk fra hele verden etterlyser det de har glemt igjen på toget. Og da spesielt fra Europeiske land, og andre steder som USA, Malaysia og Australia. Nylig ble noe også sendt til Brasil.

Likevel opplever områdelederen at mange ikke vet hvordan de skal gå frem hvis de har glemt noe på toget. Daglig får han og kollegaene i snitt 100 telefoner, andre møter opp ved disken. Anders synes det er merkelig at ikke mer blir etterlyst.

– En skulle jo tro at folk vil ha tilbake PC-er og iPader. Det samme gjelder lommebøker og mobiltelefoner. Til og med kofferter fulle av helt nye klær blir stående. Dette er store verdier, så man lurer litt når eierne ikke henter det i det hele tatt, sier han.

Se NSBs nettsider: Slik går du frem om du har glemt noe

Dekkes ikke av reiseforsikringen

Å legge litt ekstra innsats i å finne igjen ting du glemmer på reise kan lønne seg. For du kan bare glemme å få igjen noe på forsikringen. Reiseforsikringen dekker ikke gjenglemte ting. For å få noe erstattet kreves et sannsynliggjort tyveri som skal være meldt til politiet.

– Skulle vi lagt inn alt i reiseforsikringen, vil prisen bli mye høyere enn det markedet er villig til betale. Det sier seg selv at det som er viktigst for nordmenn på ferie må være med, sier assisterende informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring, Emma Elisabeth Vennesland, til NRK.no.

Det vil med andre ord si en god dekning ved sykdom, ulykke og dødsfall. Men også en god godsdekning som gjelder ved tyveri, ran og forsinket bagasje. Likevel må det være noen unntak. Derfor er det ikke dekning for ting som glemmes igjen, opplyser Vennesland.

Hun understreker også at det er svært alvorlig å «omkonstruere» et hendelsesforløp for å få igjen på forsikringen.

– Vi greier ikke å avdekke all svindel, men oppdagelsesrisikoen er mye høyere i dag enn bare for noen år siden, sier Vennesland.

Hun legger til at svindelforsøk fører til avslag på skadesak, oppsigelse av kundeforhold og i verste fall politianmeldelse. Sistnevnte kan få innvirkning på mulighetene for å få jobber som krever politiattest. Det kan også føre til visumnekt til land som for eksempel USA.