NRK Meny
Normal

– Utseendet er blitt viktigere enn smaken

– En vakker potet er ikke nødvendigvis en smakfull potet, mener forsker. Men nå skal den norske poteten bli penere, for å ta opp konkurransen med polerte importpoteter.

Poteter

Konkurransen på potetmarkedet er blitt tøffere. Nå handler det mest om 'pene' produkter, og ikke om hvordan de smaker.

Foto: Colourbox / Tor Risberg, NRK

Stadig flere av oss foretrekker poteter som ser lekre ut. Kravet er flekkfrie poteter med jevn størrelse, vakker farge og et glatt utseende. Og de skal helst være ferdig vasket.

Men har utseende og skallkvalitet noe å si for smaken og innholdet?

Eldrid Lein Molteberg med et knippe potetplanter

Eldrid Lein Molteberg hos Bioforsk jobber med å finne nye dyrkningsmetoder som kan gjøre norske poteter vakrere.

Foto: Mai Onsrud / Bioforsk

– Ikke direkte. Men utseendet betyr stadig mer for salget, blant annet fordi det er blitt mer vanlig å bruke dem med skallet på. Den kraftige importveksten er nå i ferd med å bli et stort problem for norske potetbønder, sier forskningsleder Eldrid Lein Molteberg hos Bioforsk til NRK.no.

Hun står i spissen for et forskningsprosjekt som de neste fem årene skal forsøke å finne fram til nye dyrkingsmetoder, slik at norske poteter kan gjenvinne tapte markedsandeler.

Målet er at de norskproduserte skal bli like lekre som de polerte importpotetene.

– Dyrere poteter selger som aldri før

– Tendensen er helt klar. De litt dyrere potetene selger som aldri før, og de skal først og fremst være rene og pene. Ikke noe galt med det, men det er et tankekors at størrelse og jevnhet ser ut til å ha blitt mye viktigere enn smak, sier fagkoordinator Borghild Glorvigen i Norsk Landbruksrådgiving.

– Importen har høy kvalitet, men en vakker potet er ikke nødvendigvis en smakfull potet, sier hun til NRK.no.

Glorvigen forteller at mange unge velger poteter som smaker minst mulig. – Smak tilsetter de selv. Potetsmaken skal ikke dominere over annet tilbehør. Godt voksne har andre preferanser, sier hun.

Danmark og Frankrike

I fjor kjøpte Kari og Ola nesten 100.000 tonn poteter. Forbruket holder seg stabilt, men importen øker kraftig.

På bare ett år har potetimporten gått opp med hele 33 prosent, mens den norske produksjonen sank med 15 prosent i fjor.

Nå er mer enn hver tredje potet på norske tallerkener dyrket i utlandet, med Danmark og Frankrike som de største eksportørene.

– Noe av dette skyldes dårlig norsk potethøst de siste sesongene. Stram økonomi gjør at flere bønder slutter med potetproduksjon. Men dette er ikke hele forklaringen, sier Eldrid Lein Molteberg hos Bioforsk.

– Konkurransen er blitt tøffere, og handler mye om "pene" produkter. Den tida er forbi da folk flest hadde god kunnskap om poteter. Det synes som om en potet er en potet, bare den ser pen ut, sier hun.

– Butikkene vet utrolig lite

Molteberg mener at mange løssalgsdisker er dårlig reklame for norsk dagligvarehandel.

– Kundene plukker selvsagt de beste potetene. Da blir det et stusslig utvalg når butikken ikke fjerner de dårligste som ligger igjen. Dessuten blir potetene ødelagt hvis de ligger lenge i lys. Poteter med grønnskjær bør kastes. Mange norske frukt- og grøntavdelinger har utrolig liten kunnskap om potetene, sier hun.

Den norske produksjonen er beskyttet av tollvern når det er norske poteter i markedet.

– Men prisen ser ikke ut til å spille en stor rolle for forbrukerne. Importen øker uansett, og vår teori er altså at dette handler mye om utseende, sier Borghild Glorvigen i Norsk Landbruksrådgiving.

Moden og pen

Den korte vekstsesong er et viktig stikkord for utseendet på norske poteter.

– En pen potet må ha et skall som sitter fast, men da må den være moden. Skallet blir best hvis potetriset og poteten får tid til å modne naturlig før den høstes. Fuktig vær kan være en utfordring når det gjelder sopp og andre skadegjørere, sier Eldrid Lein Molteberg hos Bioforsk.

– Nå håper vi å finne fram til nye og bedre dyrkingsmetoder. Vi ser blant annet på hvor i landet og i hva slags jord potetene kan dyrkes for å få det beste utseendet, og hvilke dyrkings- og lagringsteknikker som er mest velegnet for å unngå plantesykdom og få et godt og pent skall slik at varene blir mer konkurransedyktige, forteller hun.

– Men det er vel helt ok at folk kjøper importert vare?

– Ja, men importen har også noen ulemper. Produksjon av poteter er miljøvennlig, men noe av miljøgevinsten forsvinner når de transporteres langt. Dermed blir det et spørsmål om man verdsetter kortreist mat, som også er viktig når det gjelder beredskap.

– Og i mye av den utenlandske produksjonen er det tillatt med mer plantevernmidler enn i Norge, sier Molteberg.

Vanskelig å finne uvaskede

Poteter

Mesteparten av potetene vi kjøper er ferdig vasket.

Foto: Tor Risberg / NRK

Også salget av uvaskede poteter har gått dramatisk ned etter at ferdigvaskede ble lansert på det norske markedet. Vil du ha uvaskede, må du ofte besøke et gårdsutsalg.

– Dersom du skal lagre potetene i mer enn et par uker, bør de være uvaskede. Poteter holder seg mye dårligere når de har vært i kontakt med vann, forteller Borghild Glorvigen.

Men selv om importpotetene blir mer og mer populære, er ikke bildet helsvart for alle de norske sortene. Salget av norske mandelpoteter, som er blant de mest smakfulle, øker for eksempel like mye som importen.

Norske bønder dyrker nå omtrent 40 ulike potetsorter, med Asterix som den klart største blant lagringspotetene.

Hos noen sorter har utseendet liten betydning. De brukes først og fremst til produksjonen av chips og pommes frites.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.