Alle foto: NRK
Ferieopphold merket «all inclusive», betyr at du kan drikke og spise så mye du vil på hotellet. Prisen har du betalt på forhånd.
Men de som jobber på hotellet kan være så fattige at de ikke har nok mat til sine egne barn.
«All inclusive»-ferien gir Elin Anett Johansen dårlig smak i munnen.
– De der ute er veldig fattige, og noen bor i grotter, sier Elin Anett Johansen.
Hun er på en «all inclusive»-ferie ved Playa Dorado i Den Dominikanske Republikk, og har dårlig samvittighet.
Tjener fett
«All inclusive»-konseptet sørger for at pengene blir kanalisert inn til de som eier hotellene, i stedet for til det lokale næringslivet.
Det merker lokalbefolkningen.
– Før gikk turistene rundt i gatene. Det var flere muligheter til å overleve økonomisk, sier Franklin Veloz.
Han er en lokal TV-produsent, og kan fortelle at mange av de som før levde av handel med turister, nå er blitt kriminelle og prostituerte.
Inngjerdet
Ved Playa Dorado er det væpnede vakter ved stranden og hotellportene.
Der det private anlegget tar slutt, finnes et fareskilt som forteller deg at du går utenfor området på eget ansvar. Dermed gjør du kanskje ikke det.
– Det er kjedelig på hotellet. Vi vil gjerne se folk, sier Elin Anett Johansen.
Hun og familien unngår turene arrangert av hotellet og bruker de lokale operatørene. De mener de på den måten får en morsommere tur med bedre service.
Reiseekspert Helge Baardseth er lite begeistret for «all inclusive»-reiser. Møt ham i nettmøte torsdag.
– Slik turisme passiviserer folk. Hotellet sier det er farlig å gå ut, og du blir apatisk, sier Helge Baardset, reiseekspert i Vagabond.
Han mener «All inclusive»-anleggene er turismens stygge ansikt.
– Nysjerigheten er noe av det viktigste i turismen. Dette konseptet er med på å drepe nysjerrigheten, sier han.
Alle de store norske turoperatørene tilbyr nå «all inclusive». Foreløpig er det rundt én prosent av kundene som benytter seg av tilbudet.
Bedre alternativ
Elin Stokke Rondeel og familien trives godt uten «all inclusive».
En halvtimes tur fra «All inclusive»-anleggene, møter vi Elin Stokke Rondeel og familien hennes.
De har vært her mange ganger og liker seg godt. De kunne ikke tenke seg å bo på anleggene.
– Vi legger igjen penger her, sier Rondeel, som føler at avstanden til lokalbefolkningen blir mindre på denne måten.