NRK Meny
Normal

– Tipsing er blitt en del av lønna

På norske spisesteder blir det stadig mer vanlig å betale driks med kortet. Du kan til og med bli bedt om å tipse før du spiser. – Norsk tipsekultur ligner mer og mer på den amerikanske, mener markedsføringsekspert.

Kortbetaling med driks

Vi tipser mer med kortet enn vi ellers ville ha gjort, fordi mange synes det er ubehagelig å ikke betale ekstra, ifølge markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen.

Foto: Tor Risberg / NRK

Kortet er blitt et selvsagt betalingsmiddel for de aller fleste av oss. Det er også blitt vanlig å betale driksen elektronisk. På spisesteder, og når man henter take away-mat, må man stadig oftere taste inn «totalbeløp».

Tor W. Andreassen

Nå handler tipsing mer om lønn enn om belønning for service, sier professor Tor W. Andreassen.

Foto: BI

– Vi er på vei mot et system der ansvaret for lønnskostnadene gradvis overføres til kundene i form av press om å betale drikkepenger elektronisk.

– Nå forventes det at man tipser uansett. Dette er nytt i Norge, sier Tor W. Andreassen, professor i markedsføring på Handelshøyskolen BI.

Han mener en av årsakene er at kortbruk gjør tipsingen mer visuell.

– Tidligere var driks en diskret påskjønnelse for god service, der initiativet lå hos kunden. Nå får du en påminnelse rett i ansiktet fra kortterminalen.

– Volumet på tipsingen vokser fordi mange synes det er ubehagelig å ikke følge oppfordringen, sier Andreassen til NRK.no. Han tror at mange gir mer driks via kortene sine enn de ellers ville ha gjort.

Driks på forhånd

Noen ber også om driks før de serverer. NRK.no har snakket med passasjerer som reiste med Hurtigruteskipet Finnmarken tidligere i sommer. De måtte betale maten før de entret restauranten, og reagerer på at sluttsummen skulle tastes inn allerede før måltidet hadde startet.

– Det blir som å si at «vi har god service, så du kan like gjerne betale ekstra uansett». En slik praksis synes jeg ikke noe om. Man bør i det minste få mat og service før man vurderer om man vil tipse, sier Kai Victor Hansen. Han er førsteamanuensis i restaurantledelse og måltidsforskning ved Universitetet i Stavanger.

  • Når tipser du? Si din mening nederst i saken!

Hansen sier til NRK.no at det også finnes andre norske spisesteder som ber om forskuddsbetaling. Men med varierende praksis når det gjelder driks.

– Rutinesvikt

Ragnar Norum

Hurtigruten innskjerper betalingsreglene, forteller kommunikasjonssjef Ragnar Norum.

Foto: Dan Henrik Klausen/Arnstein Jensen / NRK

Ifølge Hurtigruta var det en beklagelig rutinesvikt å be om «totalbeløp» på forhånd.

– Vi har det samme betalingssystemet på 10 av de 11 skipene våre. Når måltidene ikke er inkludert i billettprisen, skal oppgjøret i restauranten vanligvis skje etter at man har spist, sier kommunikasjonssjef Ragnar Norum til NRK.no.

– Men i kaféene og barene betaler man på forhånd. Da skal den som opererer betalingsterminalen slå inn totalpris. Driks er noe man eventuelt betaler etterpå. Den deles mellom alle de ansatte, forteller han.

Norum forteller at Hurtigruten nå vil presisere reglene overfor alle skipene sine.

Mange taster feil

– Det blir stadig mer vanlig at kunden må taste inn totalbeløp. Men mange er uvant med dette, og taster feil. De skriver koden i stedet for sluttsummen. Det kan bli dyrt, sier førsteamanuensis Kai Victor Hansen.

Han tror at problemet med feiltasting er enda større nå i ferietida, med mange sommervikarer på serveringsstedene. Og han etterlyser bedre informasjon til gjestene om elektronisk tipsing.

– Hvem får pengene?

Kai Victor Hansen

Førsteamanuensis Kai Victor Hansen ved restaurantbordet. Han mener man bør tipse hvis man er ekstra godt fornøyd med helheten. Ikke ellers.

Foto: Elisabeth Tønnessen

Hansen mener at selv om denne tipsingen skjer i mer kontrollerte former, er dette en upersonlig måte å gi driks på.

– Som oftest får man jo ikke vite hvordan pengene fordeles, sier han.

– Tipser man oppvasken, kjøkkenet, servitøren eller alle sammen? Eller går driksen til bedriften? Når spisestedet ikke informerer om dette, synes jeg kundene bør flinkere til å spørre, sier han.

Kai Victor Hansen understreker at han ikke er motstander av å gi driks.

– Men det holder ikke med en dyktig servitør hvis maten er dårlig, eller omvendt. Det er den gode restaurantopplevelsen som skal honoreres, der man som kunde blir tatt imot og behandlet på en personlig og profesjonell måte. Etter min mening bør man gi tips når man er ekstra godt fornøyd med helheten. Ikke ellers.

– Noen mener at driks er viktig fordi personalet har dårlig lønn?

– Lønna er en sak for organisasjonene i arbeidslivet. Går man på restaurant i Norge, må man gå ut fra at de ansatte har tarifflønn. Det må ikke bli slik at driksen styrer lønnsnivået. I USA er dette vanlig, og det må man respektere. Her i landet har man altså valgt en annen ordning, sier Hansen.

– Men servitørfaget er et tøft yrke, legger han til. – Jeg hadde gjerne sett at restaurantansatte hadde høyere status og bedre lønn. Men jeg tror ikke at driks er løsningen.

– En uting

– Mange ansatte er selvsagt glade for driksen de får. Likevel mener vi at tipsing er en uting, fordi det holder lønnsnivået nede. Tipsing som system er et stort problem, mener forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet.

Han sier det er feil å tro at alle ansatte på spisesteder har tarifflønn.

– Ganske mange er uorganiserte, og har ekstra dårlig lønn. Blant våre medlemmer er en høyere andel organisert i hotellene enn i restaurantene, sier Delp til NRK.no.

Professor Tor W. Andreassen mener at arbeidsgivere bruker forventningene om driks til å gjøre servitøryrket mer attraktivt.

– Kundene er i ferd med å bli pådyttet en del av ansvaret for lønnsnivået i bransjen, uten å vite hvor mye driks som er et «fornuftig» nivå. Elektronisk tipsing er en sosial kontrakt mellom bedriften og kunden, men med uklare spilleregler. Forventes det at vi skal betale fem eller ti prosent? Eller kanskje 20?

– Tipsing er blitt en komplisert affære som handler mer om lønn enn om belønning for service. Sånn sett er vi i ferd med å få et system som ligner på det amerikanske, sier Andreassen.

Lettere å kontrollere

I Norge er all driks skattepliktig. Og tipsing via kortet gjør det enklere for skattemyndighetene å få oversikt over omfanget.

– Det antas at endringen av folks betalingsvaner, fra kontant til kort, har medført at en betydelig del innbetales fra kunden til bedriften, for deretter å bli utbetalt videre til de ansatte. Dette innebærer at det i større grad har blitt lettere å dokumentere de drikkepengene som er mottatt, sier jurist Asil Al-Toma i Skattedirektoratet til NRK.no.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.